• Turistinformasjon
• Webkamera
• Ledige tomter
• Postlister
• Alt for Rognan
• Kultur i Salten

• Hovedside
• Nyheter
• Alfabetisk register
• Tjenester
• Servicekontor
• Kirken Den Norske
• Enheter
• HEFA - helse og familie
• Kultur og fritid
  • Bibliotek
  • Kultur
  • Kulturmidler
  • Kulturskole
  • Ungdomsklubber
  • Kvernstein
  • Utleie
  • Rognan samfunnshus
  • Saltdalshallen
  • Dragefossen stadion
  • Frivilligsentralen
  • Aktivitetshuset
• Oppvekst / Utdanning
• PLBY - plan, utvikling, bygg, teknisk
• Plan og utvikling
• PLOM - pleie og omsorg
• Sentral­administra­sjon (inkl. økonomi)
• Turistinformasjon
• Lenker
• Aktuelt
• Betalingssatser
• Bilder
• Billettinfo
• Byggeblanketter
• Dekningskart
• Flytte til Saltdal
• For ansatte
• Kommunens kartverk
• Kvernstein
• Rognanfjæra
• Ledige stillinger
• Postlister
• Webkamera i sentrum
• Politikk
• Ordfører
• Formannskapet
• Kommunestyre
• Kontrollutvalg
• Levekårsutvalget
• Eldrerådet
• Møteplan

Tjærelukt og hammerslag Saltdal båtbyggerhistorie
Saltdal har hatt nasjonal betydning når det gjelder bygging av båter og fartøy i tre. Det konsentrerte miljøet av båtbyggerier på Rognan var trolig Norges største på 1900-tallet. Saltdal hadde landets første, og lenge den eneste utdanning for trebåtbyggere.

Nå er det kommet ei bok som handler om denne båtbyggerhistorien.

Boka har 230 sider og ca. 300 illustrasjoner.

Den koster kr 350,- og kan bestilles hos:

 

Saltdal kommune, kulturkontoret

tlf. 75 68 22 90

e-post: kulturetaten@saltdal.kommune.no

God tilgang på furuskog har trolig vært den viktigste forutsetningen for at det ble etablert et miljø for båtbygging. En annen faktor er elva som følger den lange, slake dalen og som har gjort det mulig å transportere båter og fartøy ned til sjøen. Næringsstrukturen har vært prega av mangesysleri. Båtbyggeren var bonde og ofte fisker. Det var vanlig at båtbyggeren reiste på Lofotfiske med den nybygde båten og solgte den etter endt fiske.

Markedet for saltdalsbåtene var hovedsakelig fiskerinæringa i Nord-Norge. Dette var så stort at det sjelden var avsetningsproblemer. Etterspørselen har nesten alltid vært ubegrensa. Mens skogen var en forutsetning for næringa, ble den også en begrensning i lang tid på grunn av grov utnytting. Målretta skjøtsel av skogen ga resultater, noe som førte til vekstmuligheter for båtbyggernæringa fra slutten av 1800-tallet.

I fjæra på Rognan, som er strandstedet til Saltdal, lå det en rekke med naust. Etter at fartøybygging kom i gang i fjæra tidlig på 1900-tallet skiftet naustene funksjon og ble verksteder for båtbyggeriene. Her ble det etablert to store firma med slipper og beddinger. Dessuten var det en rekke mindre virksomheter som utførte bygging av moderne, kravellbygde fartøy; fra fiskeskøyter til ferjer.

Samtidig fortsatte bygginga av mindre kravellbygde båter oppover i dalen, hovedsakelig som ei binæring til jordbruk. I Saltdal ble det på det meste produsert 1200 klinkbygde småbåter og 100 kravellbygde fiskeskøyter, ishavsskuter og andre fartøy - på ett år.

 

Rettelse

manglende tekst på side 107 skal være:

"Ole Olsen forteller at båteieren gjerne kunne ha med seg litt brennevin dersom han var på Rognan under sjøsettinga. Ellers var det båtbyggeriet som måtte spandere."

innholdsfortegnegnelse (6kb)

Nyheter

---

KONTAKTINFO:

Saltdal kommune
8250 Rognan

Tlf 75 68 20 00
Fax 75 68 20 01

Webansvarlig:
Rådmannen

Send oss en mail

Telefonliste_pr_mars_2011.xls (156kb)