Båthistorie Saltdal Kommune- Kommunen bak "Alt for Rognan"

Kommunen bak "Alt for Rognan"

Hovedside
Servicekontor
Nyheter
Tjenester
Alfabetisk register
Bygg og teknisk drift
Helse
Kirken Den Norske
Kultur og fritid
- Bibliotek
- Kultur
- Kulturmidler
- Kulturskole
- Ungdomsklubber
- Billettinfo
- Billetter
- Kvernstein
- Utleie
- Aktivitetshuset
- Rognan samfunnshus
- Saltdalshallen
- Ekmannssmia
- Dragefossen stadion
- Frivilligsentralen
Oppvekst / Utdanning
Plan og utvikling
Pleie og omsorg
Sentraladministrasjon (inkl. økonomi)
Sosial og familie
Turistinformasjon
Lenker
Aktuelt
Betalingssatser
Bilder
Billetter
Dekningskart
Flytte til Saltdal
For ansatte
Kommunens kartverk
Kvernstein
Ledige stillinger
Postlister
Webkamera i sentrum
Politikk
Ordfører
Formannskapet
Kommunestyre
Levekårsutvalget
Møteplan

Søk i artikler

Tjærelukt og hammerslag

Saltdal båtbyggerhistorie

Saltdal har hatt nasjonal betydning når det gjelder bygging av båter og fartøy i tre. Det konsentrerte miljøet av båtbyggerier på Rognan var trolig Norges største på 1900-tallet. Saltdal hadde landets første, og lenge den eneste utdanning for trebåtbyggere.

Nå er det kommet ei bok som handler om denne båtbyggerhistorien.

Boka har 230 sider og ca. 300 illustrasjoner.
Den koster kr 350,- og kan bestilles hos:

Saltdal kommune, kulturkontoret
tlf. 75 68 22 90
e-post: kulturetaten@saltdal.kommune.no

God tilgang på furuskog har trolig vært den viktigste forutsetningen for at det ble etablert et miljø for båtbygging. En annen faktor er elva som følger den lange, slake dalen og som har gjort det mulig å transportere båter og fartøy ned til sjøen. Næringsstrukturen har vært prega av mangesysleri. Båtbyggeren var bonde og ofte fisker. Det var vanlig at båtbyggeren reiste på Lofotfiske med den nybygde båten og solgte den etter endt fiske.
Markedet for saltdalsbåtene var hovedsakelig fiskerinæringa i Nord-Norge. Dette var så stort at det sjelden var avsetningsproblemer. Etterspørselen har nesten alltid vært ubegrensa. Mens skogen var en forutsetning for næringa, ble den også en begrensning i lang tid på grunn av grov utnytting. Målretta skjøtsel av skogen ga resultater, noe som førte til vekstmuligheter for båtbyggernæringa fra slutten av 1800-tallet.
I fjæra på Rognan, som er strandstedet til Saltdal, lå det en rekke med naust. Etter at fartøybygging kom i gang i fjæra tidlig på 1900-tallet skiftet naustene funksjon og ble verksteder for båtbyggeriene. Her ble det etablert to store firma med slipper og beddinger. Dessuten var det en rekke mindre virksomheter som utførte bygging av moderne, kravellbygde fartøy; fra fiskeskøyter til ferjer.
Samtidig fortsatte bygginga av mindre kravellbygde båter oppover i dalen, hovedsakelig som ei binæring til jordbruk. I Saltdal ble det på det meste produsert 1200 klinkbygde småbåter og 100 kravellbygde fiskeskøyter, ishavsskuter og andre fartøy - på ett år.


Rettelse
manglende tekst på side 107 skal være:

"Ole Olsen forteller at båteieren gjerne kunne ha med seg litt brennevin dersom han var på Rognan under sjøsettinga. Ellers var det båtbyggeriet som måtte spandere."

innholdsfortegnegnelse (6kb)