Vi blir glade for alle innspill.

Folkehelsa i Saltdal- status 2018 til høring

Arbeidsgruppa for folkehelse i Saltdal kommune sender med dette oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer til høring.

Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelse sier at kommunen har ansvaret for å utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert 4. år. Oversikten skal danne grunnlag for kommunens planstrategi og øvrige plan- og beslutningsprosesser.

Dokumentet skal gi en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative påvirkningsfaktorer. Konsekvenser og årsaksforhold skal komme frem.

 

Vi ber om at høringsuttalelsene skjer digitalt til postmottak@saltdal.kommune.no.

Høringsfrist er 24.9 og det vil bli et folkemøte uken før.

Folkehelsen i Saltdal

Sammendrag

En oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker inn på den. Oversikten brukes som kunnskapsgrunnlag for planer, strategier og tiltak.

 Solveig Annie Strøm

Folkehelsekoordinator

 

1Innledning

Folkehelseloven fra 2012 sier at kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på den. Oversikten skal være skriftlig og vurdere konsekvenser og årsaksforhold.  Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige forskjeller.

Målet med oversikten er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorene og som en langsiktig satsing. Oversikten brukes som kunnskapsgrunnlag for planer, strategier og tiltak.

 

Arbeidet har vært utført av folkehelsegruppa som har bestått av: ledende helsesøster Annie Franing, virksomhetsleder barnehager Ann-Elin Edvardsen, virksomhetsleder helse Marit Nybakk, lærer Geir Liepelt og folkehelsekoordinator Solveig Annie Strøm.  

2Geografi, landskap og natur

Saltdal har 64% vernet areal i kommunen. Samlet kommuneareal er på 2216 km2.

I 2015 har vi følgene areal:

  • Boligbebyggelse 1,80 km2

  • Næringsarealene utgjør 1 km2

  • Fritidsbebyggelse utgjør 0,94 km2.

  • Jordbruksarealene er på 14 km2

     

De største arealene utgjøres av skog og åpen fastmark på 520 km2 og 1230 km2.

3Befolkningssammensetning

3.1Befolkningstall og demografi

Nåværende befolkning:

Det er 4703 innbyggere per 1.1.2018. Befolkningstallet for Saltdal har hatt en nedgang de siste 14 år – i sum 163 personer.

 

Demografisk utvikling:

Beregnet prognose fra SSB viser for perioden 2016 – 2040 at aldersgruppe 0 – 5 år vil få en nedgang på 23 prosent som tilsvarer 59 små barn. Denne reduksjonen i aldersgruppe vil ha betydning for fremtidige barnehagetilbud i kommunen. Nedgangen i aldersgruppen 6 – 12 år er på 87 barn eller 24 prosent. Omregnet i skoleklasser vil dette

være et samlet antall som tilsvarer rundt 4 skoleklasser. Ungdomsskolene vil få en reduksjon i elevmassen 13 – 15 år på 11 elever eller en nedgang på 8 prosent. Aldersgruppen som representerer ungdom i alder for videregående skole vil reduseres med 37 personer eller en nedgang på 16 prosent.

Aldersgruppen 20 – 44 år vil gå ned med 71 personer eller 6 prosent. Denne gruppen er bredt sammensatt av de som tar videre utdanning, og de som får sin første jobb etter endt utdannelse. Her vil det være et antall som drar ut av kommunen for studier. I tillegg representerer denne gruppen småbarnsforeldrene i kommunen. Her representeres også de som har høy yrkesaktivitet. Aldersgruppen 45 – 66 vil få en reduksjon på 387 personer eller 26 prosent. Denne gruppen representerer i stor grad de som har fortsatt har høy yrkesaktivitet. Yrkesaktiviteten vil kunne påregnes å være regressivt nedadgående i forhold til økende alder. Det vil bli en økning i aldersgruppen 67 – 79 år (13 prosent). Denne aldersgruppen består av pensjonister.

Den største økningen vil bli i aldersgruppen 80 – 89 år. I denne aldersgruppen vil det foreligge en økning på 107 prosent. Dette medfører et økt behov for omsorgsboliger og sykehjemsplasser.  I tillegg vokser gruppen med personer 90+ fra 56 personer i 2016 til 124 personer i 2040 en prosentvis økning på 121 %. Endringen av demografien med økt antall eldre er en folkehelseutfordring fordi vi antar at flere eldre trenger helsetjenester fra kommunen. Vi får også flere digitale hjelpemidler og er med i et prosjekt om velfersteknologi sammen med nabokommunene.

 

Grønn farge er menn, lilla farge er kvinner.

Vi har 244 personer over 80 år i 2017.  

Antall fødte i 2017: 51

Antall døde i 2017: 37

3.1Bosettingsmønster

Innad i kommunen har det vært bevegelse i forhold til folketall fordelt på grunnkretsene i kommunen. Størst økning i folketall i grunnkrets er til Saltnes og Rognan sentrum. Saltnes har nå 368 personer i 2016, Rognan sentrum har 707 personer. Det er flere småbarnsfamilier som har etablert seg i Vassbotnfjell.

Grunnkretsene som har en reduksjon i befolkning er Junkerdal som har 70 innbyggere, Fiskvågmo grunnkrets har 577 og Røkland grunnkrets har 242 personer.

3.1Etnisk sammensetning

I 2017 er Saltdal befolkning på 4703 innbyggere, av disse har 391 innvandringsbakgrunn. Andel av befolkning er 8,3 %. 268 av innvandrerne kommer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oceania og Europa. 123 av innvandrerne er fra EU/EØS, Canada, Australia og New Zealand.

Antall innvandrere fordeler seg i 2016 slik:

 

Land

Antall personer

Somalia

52

Sverige

43

Polen

30

Eritrea

31

Litauen

18

 

De fleste flykninger bosettes i Rognan-området, da vi har tilgjengelige boliger og barnehageplasser i gangavstand. I 2018 skal det bosettes 10 nye flykninger, og familiegjenforening kommer i tillegg. Familiegjenforente av flyktninger har krav på norskopplæring.  Personer som søker om familiegjenforening må også få norskopplæring for å bli integrert og komme seg i skole eller arbeidsliv. Helseundersøkelse av minoriteter foretas ved Helsesenteret. Oppfølging krever et nært samarbeid mellom helsesøster, lege og flyktningetjenesten. Oppfølging av flyktninger krever også et nært samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige aktører fordi oppfølgingsbehovet gjelder mer enn helse.

Saltdal har 96 flyktninger med kortere botid enn 5 år. Når det gjelder nasjonalitet på flyktningene er det primært Syria, Eritrea og Somalia vi har flyktninger fra.

 

Bosetting av flyktninger inkl. familiegjenforente av disse i Saltdal de siste 3 år:

År

Antall

Sammensetning

2015

32

Kvinner, menn, barn

2016

30

 

2017

20

 

 

Når det gjelder arbeidsinnvandrere er det en utfordring at de ikke snakker godt nok norsk. Arbeidsinnvandrere har ikke rett til språkopplæring på samme måte som flyktninger og slektninger ved familiegjenforening har via introduksjonsprogrammet.

4Oppvekst og levekårsforhold               

4.1En- personshusholdninger

Det er i alt 2085 husholdninger i Saltdal i 2017. 36 % er husholdninger hvor det bor bare en person og 4 % er aleneforsørgere med barn under 18 år. Vi har eiendomsskatt som kan være vanskelig å betale for de med lav inntekt eller store utgifter.

4.2 Inntekt og økonomi

Det er 4,8 % av husholdningene som lever i lavinntektshusholdninger etter EU-standard. De siste 12 årene har et gjennomsnitt på 4,96 %. Ut fra sosialhjelpsutbetalinger i 2017 er det en markant økning på personer mellom 45-66 år som mottar sosialhjelp. 55 barn lever i familier med lavinntekt.

4.1Inntektsulikhet og sosial utjevning

Det er mulighet for å få dekket utgifter for de som har dårlig råd. Vi har utstyrssentral og lave egenandeler på kulturelle tiltak. Ferietilbud via Ferieklubben er mulig. Lav inntekt til husholdningen kan hindre barn i delta på viktige sosiale arenaer som barnehage, SFO og fritidsaktiviteter. Kommunen v /NAV legger vekt på at barna skal ha minimum en fritidsaktivitet de skal delta på ut fra fritidserklæringen.

4.2Sosialhjelpsmottakere

I 2017 hadde vi 197 personer som fikk utbetalt sosialhjelp. Av disse var det var 35 personer fra 18- 24 år. NAV Saltdal har behandlet 1392 søknader om sosialhjelp i 2017. Utviklingen i norsk økonomi og arbeidsmarked tilsier at vi fortsatt vil ha levekårsutfordringer spesielt blant unge voksne, flyktninger og personer som har helseytelser.

4.3Arbeid og arbeidsledighet

Ledigheten i Saltdal hadde et snitt på 2,1 % for 2017 og ved slutten av året var det nede på 1,7 %. Saltdal har 2213 sysselsatte i 2016.  Spesielt unge arbeidstakere uten utdanning er de som faller først ut fra arbeidslivet der hvor det gjøres nedskjæringer.

4.3.1Pendling

I 2016 hadde vi 2214 sysselsatte med bosted i kommunen. 415 pendlere ut av kommunen og  286 pendlere inn til kommunen.

4.3.2Uførhet og uføretrygdede

I 2017 mottok 1566 personer ulike pensjoner fra NAV (alderspensjon, uføretrygd og AAP). Det er en markant økning i personer som mottar alderspensjon (1039) Det var 89 som mottok arbeidsavklaringspenger og 438 på uføretrygd. NAV arbeider kontinuerlig med å få befolkningen i arbeid og med et spesielt fokus på unge. Blant ungdommer er det utfordringer med manglende kvalifikasjoner og/eller psykiske lidelser. Samarbeid mellom NAV og skolesektoren er viktig for å hjelpe ungdommer og familier tidlig. Det vekker bekymring at vi har en økning i bruk av antidepressiva til barn og unge samtidig som flere uføretrygdes med psykiske lidelser som diagnose. Dagens arbeidsliv er i mindre grad åpent for personer med denne typen lidelser og det er et økende prestasjonspress på mange arenaer som kan bidra til stress og bekymringer blant unge. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. 

4.3.3Sykefravær

Legemeldt sykefravær i Saltdal var på 5,7 % i 2016.

Sykefraværet i kommunal sektor er på 9,4 % og det har vært økende siden 2010. I 2017 og 2018 er sykefraværet begynt å gå ned. Kommunen har ekstra fokus på nærvær og trivsel på arbeidsplassene. Vi følger HMS planen fra 2016 og har opprettet lokal HMS grupper. AMU har regelmessige møter og det gjennomføres medarbeidersamtaler, vernerunder og andre HMS tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. HMS planen har som mål å få sykefraværet ned på 7 %. Saltdal kommune er en IA bedrift. Det deles årlig ut 3 priser for beste film om godt arbeidsmiljø fra Formannskapet. Tendensen er at det brukes mindre og mindre graderte sykmeldinger. Det er bruk av graderte sykemeldinger på 23,4 % for Nordland fylke i 3. kvartal 2017 kontra 25,4 for samme

periode i 2016. Det beregnes en kostnad på 2500,- per dag per sykemeldt arbeidstaker i gjennomsnitt.

Det er bedrifter i Saltdal som har lavt sykefravær og som arbeider godt forebyggende. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager er hovedårsakene til legemeldt sykefravær.

4Boligforhold

Saltdal kommune har en bygningsmasse på 50 000 m2 og fortar løpende drift og vedlikehold. Det avsettes 1 million kroner i året til vedlikehold, og det lave beløpet fører til manglende vedlikehold etter behovet. Ved vernerunder og andre inspeksjonsrunder blir det dokumentert mangler og laget en prioritert plan for nødvendig vedlikehold. Kommunen har ansatt snekker og vaktmestere som utfører fortløpende vedlikehold. I 2017 er det prioritert å lukke elektriske avvik og merke rømningsveier.

 

Saltdal Boligstiftelse, som er kommunens redskap for å skaffe vanskeligstilte bolig, eier omlag 145 boliger, og har boliger som er tilgjengelige for rullestol. Når det trengs rampe blir dette ordnet via Hjelpemiddelsentralen. Boligstiftelsen har 3 egne vedlikeholdsarbeidere som kontinuerlig arbeider i boligene og standarden er gjennomgående god. Saltdal Boligstiftelse ligger noe lavere i pris enn private, mye på bakgrunn av at det er en stiftelse, de har ingen eiere som ønsker høyest mulig avkastning.

 

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i 2016. Etter den tid er det bygd flere private leiligheter, mest for salg. Det er ikke planlagt bygging av flere omsorgsboliger eller utbygging av sykehjemmet. Dette vil bli diskutert ved ny plan for helse, omsorg og sosial i 2018. Det er fortsatt mangel på rimelige utleieleiligheter, spesielt for enslige og unge.

Det er flere hus som står tomme eller blir brukt som fritidshus i deler av året. Det er venteliste for å få omsorgsbolig for eldre. Det er for lite omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

I landet er det under 4000 bostedsløse. Det er ikke registrert noen uten bolig i Saltdal, men det er observert tiggere med utenlandsk opprinnelse utenfor butikker. Det er uklart hvor disse bor.

Vi har 1912 eneboliger, 1304 hytter og 60 leiligheter.

Det er 7,7 % som bor trangt.

5Barnehager   

I Saltdal er det 230 barn i barnehage i 2017. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor betydning. Barnehagen er en viktig arena for utjevning av sosiale helseforskjeller. Kvaliteten i barnehagen er vesentlig, og følgende er viktig for kvaliteten:

  • Relasjonen mellom voksen og barn

  • Innholdet i det pedagogiske tilbudet

  • Utdanningsnivået blant personalet

  • Antall barn per voksen/bemanningsnorm

  • Stabilitet i personalet

    Forskning viser at høy personaltetthet og et stabilt og godt utdannet personale gir høy kvalitet i barnehagene. Saltdal har fem kommunale og en privat barnehage. Det er utarbeidet felles virksomhetsplan for alle barnehagene med hovedsatsningsområde «Helsefremmende barnehage – fysisk og psykisk.» Slagordet vårt er: «Hos oss skal alle få muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv»

    Barn med spesielle behov gis ekstra ressurser etter sakkyndig vurdering fra PPT. Barnehageteam bestående av PPT, barnevern, helsesøster og styrer/pedagogisk leder i den enkelte barnehage er etablert.

    Tidlig innsats på alle områder er forebyggende.  Barnehagene har satsing på psykisk helse, tilknytning, vold, seksuelle overgrep og robusthet. Flere ansatte er utdannet foreldrerådgivere innen PMTO/TIBIR, og det er ansatt PMTO terapeuter i kommunen. I tillegg er det etablert en faggruppe «Barn som pårørende». Det gjennomføres begynnersamtaler etter fastsatt skjema med alle foreldre når barna begynner i barnehage. De fleste minoritetsspråklige barna har plass i Rognan barnehage. Der har de opparbeidet seg god kompetanse i forhold til utfordringer i arbeidet med disse barna.

    Saltdal kommune har full barnehagedekning jamfør barnehagelovens § 12a om rett til barnehageplass. Det eksisterer ventelister på barn som ikke har rett til barnehageplass, jamfør barnehagelovens § 12a.  Alle barnehagene har styrere med barnehagelærerutdanning og lederutdanning. Alle pedagogiske ledere har barnehagelærerutdanning. Vi ser en utvikling som gjør at vi vil mangle kvalifiserte pedagoger i framtiden, og vi må jobbe med rekruttering av både pedagoger og annet kvalifisert personell til barnehagene. Vi må se på hvordan vi kan beholde de barnehagelærerne vi har i barnehagene, og i tillegg få det til å bli attraktivt å søke stilling som barnehagelærer i Saltdal kommune. Det kan være stipendordninger eller rekruttering på egne arbeidsplasser med tanke på hjelp til videreutdanning i form av tilrettelegging, stipender og veiledning.

    Foreldrebetaling: Saltdal kommune følger til enhver tid gjeldende fastsatt makspris for foreldrebetaling. I 2017 er dette kr.  2 730 per måned. De foresatte må betale for maten som følger nasjonale retningslinjer for et sunt kosthold. Det er innført nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for familier i husholdninger med lav inntekt. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen har ansvaret.

    De fysiske uteforholdene er en folkehelseutfordring. Her er det forskjeller fra barnehage til barnehage. Lekeplassforskriften følges, og styrer har ansvar for at det gjennomføres årlig sjekk av lekeapparater sammen med vaktmester. Barnehagene har friområder i nærheten unntatt Rognan Barnehage der barna må gå et stykke langs vei eller gangvei. Vedlikehold av byggene er en stor utfordring, og dette kommer frem i tilstandsrapporten og vernerunder.

    Barnehagene har åpent mandag til fredag 12 måneder i året. Rognan barnehage kl. 06.45-16.15. De øvrige barnehagene har åpningstid 06.45-16.15. I tillegg til de 5 planleggingsdagene hvor barnehagene er stengt, skal barna ha minst 3 uker ferie. Foreldre som har behov for

    pass av barna i forhold til turnusarbeid er nødt til å ha privat pass eller søke om bare dagarbeid innenfor barnehagens åpningstid.

    Alle barnehagene i Saltdal er helsefremmende barnehager etter de 10 kriteriene som Nordland Fylkeskommune har laget. Forskrift om miljørettet helsevern følges opp, og alle barnehagene er godkjente etter forskriften.

    4Skoler 

    Barnehage og grunnskole er to viktige arenaer i folkehelsearbeidet. Bortimot 95 % av barna i kommunen går i barnehage i tillegg til at vi når barn og unge gjennom grunnskolen. 

    Opplæringsloven har revidert § 9A omtaler elevenes skolemiljø. Videre gir formålsparagrafen § 1-1 skoleeier plikt til å sørge for at elevene får en skolehverdag tilpasses egne evner og nivå.

    I dag er det tre grunnskoler i Saltdal kommune. Tilsammen er det 526 elever i grunnskolen.

    4.1Grunnlagsdata om skolene

     

     

    Antall elever

    Årsverk lærere

    Rognan barneskole

    283

    31,3

    Rognan ungdomsskole

    111

    14,7

    Røkland skole

    132

    15,2

    Kilde: GSI pr 1.10.17

    4.2Resultater fra nasjonale prøver

    Nasjonale prøver gir skolen, elever og foreldre kunnskap om elevens nivå innen grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. I tillegg prøves elevene i engelsk. Saltdal kommune har hatt gode resultater fra nasjonale prøver de senere årene, og spesielt på ungdomstrinnet. Resultater fra høsten 2017, viser at en større andel elever på 5.trinn skårer på laveste nivå enn tidligere år. Samtidig er det gode resultater på ungdomstrinnet der vi har en større andel på de øverste mestringsnivåene.  Resultater fra nasjonale prøver presenteres årlig i tilstandsrapport/kvalitetsmelding.

     

    Nasjonale prøver 5.trinn 2017/18

     

    Mestringsnivå 1

    Mestringsnivå 2

    Mestringsnivå 3

    Lesing

    39,1

    50

    10,9

    Regning

    30,4

    54,3

    15,2

    Engelsk

    35,6

    55,6

    8,9

     

    Nasjonale prøver 8.trinn 2017/18

     

     

    Mestringsnivå 1

    Mestringsnivå 2

    Mestringsnivå 3

    Mestringsnivå 4

    Mestringsnivå 5

    Lesing

    6,8

    11,4

    47,7

    25

    9,1

    Regning

    2,2

    15,2

    43,5

    23,9

    15,2

    Engelsk

    8,3

    12,5

    35,4

    35,4

    8,3

     

    Nasjonale prøver 9.trinn 2017/18

     

    mestringsnivå 1

    mestringsnivå 2

    mestringsnivå 3

    mestringsnivå 4

    mestringsnivå 5

    Lesing

    0,0

    4,1

    38,8

    40,8

    16,3

    Regning

    2,0

    8,2

    42,9

    24,5

    22,4

     

    4.3Psykisk helse (mobbing, psykisk hverdag)

    Gjennom årlige elevundersøkelser og Ungdataundersøkelsen 2017 har vi fått kunnskap om hvordan elever opplever sin egen hverdag.

    4.1Mobbing

    Mobbing er et tema i både elevundersøkelsen og Ung-data. Vi har fortsatt flere elever som opplever at de blir mobbet og oppgir det i undersøkelsene.

    Ungdataundersøkelsen fra 2017 viser hvordan ungdom på opplever mobbing.

     

    Kilde: Ung-data 2017

     

    Elevundersøkelsen fra 2016/17 gir de samme resultatene. Her er også resultat fra barnetrinnet tatt med. Det er færre barn på barnetrinnet som oppgir at de blir mobbet, enn på ungdomstrinnet.

    Mobbing og trakassering kan i neste omgang føre til store vansker og psykiske vansker for elevene. Det er derfor nødvendig med kontinuerlig oppfølging av mobbing og iverksette tiltak for å forebygge mobbing. Skolene har en aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

     

    4.2Psykiske helseplager

    På nasjonalt nivå er det mange ungdommer som oppgir at de sliter med psykiske helseplager. Som det framkommer i Ung-data er ungdomstiden en sårbar periode. Det er langt flere jenter enn gutter som rapporterer at de opplever psykiske helseplager. Videre framkommer det at generelt er depresjon og angst som er de vanligste plagene blant ungdom. Mange av ungdommene i Saltdal oppgir at de føler seg ensomme i hverdagen.

     

     

    8. trinn

    9. trinn

    10. trinn

    Antall svar

    Følt at alt er et slit

    21

    29

    52

    127

    Hatt søvnproblemer

    13

    18

    29

    126

    Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert

    13

    27

    38

    126

    Følt håpløshet med tanke på framtida

    15

    19

    40

    126

    Følt deg stiv eller anspent

    13

    23

    29

    123

    Bekymret deg for mye om ting

    28

    38

    45

    126

    Følt deg ensom

    17

    24

    24

    126

    Kilde: Ung-data 2017

    4.3Fysisk aktivitet

    I grunnskolen er det fra tidligere vedtatt at det skal være fysisk aktivitet på mellomtrinnet med 76 årstimer fordelt på tre skoleår. Fra skolestart høsten 2018 er det vedtatt å ha en times daglig fysisk aktivitet i skolen.

    Fysisk aktivitet skal uansett være en del av elevenes skolehverdag, samtidig som mange elever oppgir at de er fysisk aktive i fritida.

    Bortimot 90 % av elevene i Ung-data oppgir at de er fysisk aktive i løpet av uka. Det er flest aktive på 8.trinn.

    I 2018 settes det fokus på helsefremmende skoler der Saltdal kommune er invitert til deltakelse i et prosjekt av Salten friluftsråd. Deltakelsen skal sikre at alle skolene i kommunen skal være helsefremmende og i samsvar med de 10 kriteriene som er gitt i veileder fra Nordland fylkeskommune.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    4.1Frafall

    Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet.

    Oversikt fra kommunehelsa statistikkbank viser at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for om elever slutter på videregående skole. I Saltdal er det flere som faller fra videregående opplæring der foreldrene har grunnskole og videregående opplæring.

     

    andel (prosent), standardisert

     

     

     

     

     

     

    År

     

    2010-2012

    2011-2013

    2012-2014

    2013-2015

    2014-2016

    Geografi

    Foreldrenes utdanningsnivå

     

     

     

     

     

    hele landet

    totalt

    25

    24

    24

    23

    22

     

    grunnskole

    48

    47

    46

    45

    43

     

    videregående

    28

    28

    27

    26

    25

     

    universitet/høgskole

    15

    15

    15

    14

    14

    Saltdal

    totalt

    28

    29

    27

    24

    22

     

    grunnskole

    57

    :

    63

    :

    46

     

    videregående

    30

    :

    23

    :

    24

     

    universitet/høgskole

    22

    :

    23

    :

    13

     

    Den siste oversikten for overgang til videregående skole, viser at det er flere elever som fullfører og består videregående opplæring.

     

     

    Kilde: Saltdal videregående skole

    4.2Foreldredeltakelse, samarbeid skole – hjem

    Godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig. Gjennom en god dialog der skolen gir relevant og tilstrekkelig informasjon til hjemmet er

    vesentlig for at foreldre kan følge opp egne barn. Skolene bruker Visma skole der foreldre får tilgang og kan følge opp egne barn med lekser, ukeplaner, karakterer og fravær. Skolene inviterer også til foreldresamtaler to ganger i året der foreldre, elev og kontaktlærer tar en gjennomgang av elevens faglige og sosiale utvikling. I samtalen vektlegges også resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelser.

    I Ungdataundersøkelsen oppgir elevene at de har et godt forhold til sine foreldre.

     

    8. trinn

    9. trinn

    10. trinn

    Antall svar

    Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida

    100

    100

    95

    128

    Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene jeg er sammen med i fritida

    96

    95

    88

    128

    Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine

    94

    87

    84

    129

    Jeg krangler ofte med foreldrene mine

    15

    21

    16

    128

    Jeg liker å være sammen med foreldrene mine

    96

    87

    79

    129

    Kilde: Ungdata 2017

     

    Det er viktig med god og strukturert samhandling mellom skole og hjem, på den måten har begge parter kunnskap om individuell og organisatorisk oppfølging som kan være vesentlig for å kunne følge opp elever

    4.1Spesialundervisning

    Mange av elevene i grunnskolen som mottar spesialundervisning får tildelt ressurser med bakgrunn i atferds- og sosiale vansker. For denne gruppa elever er det spesielt viktig med et godt og tett samarbeid mellom hjem og skole for å skape en skolehverdag som er tilpasset elevene. 

    I Saltdal kommune ligger spesialundervisningsandelen betraktelig høyere enn landsnivået og nabokommuner. Oversikt i GSI viser at 2/3 av elevene som mottar spesialundervisning, er gutter.

    Kommune

    2015

    2016

    Saltdal

    11,2

    11,2

    Beiarn

    8,8

    8,1

    Fauske

    8,6

    8,1

    Landet

    7,9

    7,8

    Kilde: SSB, Kostra

     

    Veldig mange av henvisningene fra skole til PPT er innen kategori atferdsvansker. Skolene bruker store ressurser for å tilrettelegge for elever med ulike typer atferdsvansker. 

    Kilde: PPT Fauske

    4.2 Utdanning i videregående skole

    Saltdal videregående skoler har 201 elever og 40,6 pedagogiske årsverk. De har helsesøster i 50 % stilling med åpen dør 3 dager per uke. På nasjonalt nivå har gruppen som faller ut av videregående skole oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltagelse i samfunnet. Vi har lite frafall i Saltdal, og det er en høyere gjennomføringsgrad for hver år. Statistikken viser at i Saltdal har vi 22 % som ikke gjennomfører. Dette er en gjennomsnitt over 5 år og oppfatter også psykisk utviklingshemmede som ikke skal gjennomføre fagbrev eller studiekompetanse. Det er hittil bare 4 personer som

    har sluttet i 2017-18. Disse får kartlagt årsaker til at de slutter. Frafall fra gutter er høyere enn jenter. Det er mulig å få tilrettelagt undervisning ved videregående skole der elevene kan være ute i bedrifter samtidig som de får fagundervisning. Dette får foresatte og elvene veiledning på ved 10. trinn. Ved drop out fra videregående er det større sannsynlighet for å bli ufør etter noen år, og mange har problemer med å få seg arbeid. Det er nye regler for fravær fra 2017 og skolen har planer for å hjelpe ungdom til å fullføre videregående skole.

    Det er 35 elever som bor på hybel i 2018. Disse får tilbud om åpen ettermiddag hver onsdag i samarbeid med miljøtjenesten. Her er det middag og tilbud om sosialt samvær. De har eget rom, tilbud om kjøkken og klesvask, åpent verksted og kan bruke hele skolen.

    Kultur har laget en oversikt over fritidsaktiviteter/hefte som kan gjøres for å integrere ungdom i lokalmiljøet. Det er større frafall hos elever som bor på hybel og hos elver som har yrkesfag på landsbasis.  Fordi skolen er så liten er det ikke synlig i Saltdal. De fleste elevene fra Beiarn søker seg nå til Bodø kommune for å gå på videregående Arbeidslivet i Saltdal samarbeider med skolene og trenger elever med fagbrev og studiespesialisering med høyere utdanning. Kompetanseklynga som er næringslivet, Saltdal utvikling og videregående skole ser på behovet for kompetansen i lokalmiljøet, lærlingeplasser ol.

    Elever som er bosatt i Saltdal kan pendle med buss til Fauske for å gå videregående der. Kommunen har ikke oversikt over hvor mange elever som velger Fauske eller andre kommuner.  Det er ingen buss til Sverige/Arjeplog slik at elver som ønsker å gå der må flytte på hybel. Før var det buss 2 ganger i uka.

    4Tjenester tilknyttet oppvekst

    4.1Helsesøster og jordmortjenesten

    Tjenesten har 3,3 årsverk som helsesøstre og 0,8 årsverk helsesøster som jobber opp mot bosatte flyktninger. I dette inngår også ledelsesressurs. Tjenesten har 1,0 årsverk jordmor og 0,5 årsverk sekretær.

    Tjenesten er organisert under enhet for helse, sammen med legetjenesten, fysioterapi og barneverntjenesten.

     

    Tjenesten er delt inn i fem områder:

  • < >

    Helsestasjon 0 til 5 år

  • Skolehelsetjenesten 5 til 20 år

  • Helsestasjon for ungdom

  • < >4.2Svangerskapsomsorgen

    Alle gravide får tilbud om 9 konsultasjoner og et hjemmebesøk etter fødsel.

    Jordmortjenesten har bakvakt og ledsagertjeneste for gravide/fødende.

    Jordmor kartlegger alle gravide i forhold til vold og overgrep, tidligere og nåværende vold og i forhold til risikofaktorer for depresjoner og røyking.

     

    4.1Helsestasjon 0 til 5 år

    Alle barn fra 0 til 5 år får tilbud om 14 konsultasjoner og et hjemmebesøk til nyfødte. Målet med helsestasjonsprogrammet er:

  • at foreldre opplever mestring i foreldrerollen

  • å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn

  • å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn

  • å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt

  • å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig

  • å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov

  • 4.2Skolehelsetjenesten 5 til 20 år

  • Samarbeider tett med skolenes administrasjon og personale

  • 4.3Helsestasjon for ungdom

    Gratis tilbud til ungdom mellom 13-25 år hver 14.dag.

    På helsestasjon for ungdom gis det råd og veiledning til fysisk, psykisk og sosial helse, seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner og graviditet.

    4.4Flyktningehelsetjenesten

    Flyktningehelsesøster jobber med smittevern, vaksinering, helsekartlegging, veiledning av familier ift. kost, livsstil, barneoppdragelse, hjemmebesøk, tverrfaglig samarbeid, oppfølging av barn med spesielle behov, oppfølging av psykisk sykdom hos barn og voksne, møter, prosjektarbeid.

    I samarbeid med flyktningkontoret gir flyktningehelsesøster gjennom introduksjonsprogrammet alle bosatte flyktninger tilbud om foreldreveiledningsprogrammet ICDP – International Child Development

    Program i grupper. Deltakerne reflekterer rundt egen oppdragelse, tradisjonelle omsorgsverdier og verdiene de møter i det norske samfunnet. Programmet er spesielt tilpasset foreldre med annen kulturell bakgrunn og består av 12 samlinger.

     

    4.1Foreldreveiledningsprogram

    I daglig veiledning av foreldre benyttes følgende foreldreveiledningsprogram:

  • ICDP- International Child Developement Programme

  • COS – Circle of security parenting/Trygghetssirkel

  • TIBIR - Tidlig Innsats for Barn i Risiko/Program for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn.

  • Helsestasjon benytter foreldreveiledningsprogrammene ICDP og COS i grupper og individuelt til foreldre.

    Foreldreveiledningsprogrammene har som hensikt å påvirke omsorgsgivers positive opplevelse av barnet. Å hjelpe omsorgsgiveren til å bli bevisst barnets tilstand og behov. Å fremme et berikende og stimulerende samspill, samt fremme grunnlag for god psykisk helse og trivsel.

    Vi identifiserer familier som har særskilte behov for veiledning og oppfølging.

    4.2Samarbeid

    Helsestasjonen har samarbeidsavtaler med lege, fysioterapeut, tannhelsetjenesten, barnehager, skolene, barnevern, NAV og andrelinjetjenesten.

    Helsestasjonen er fast representant i tverrfaglige samarbeidsteam rundt barn, unge og deres foresatte i Saltdal kommune:

     

  • < >

    Påse at det gies et helhetlig og lett tilgjengelig tilbud til barn, unge og familier.

  • Effektivisere og samordne arbeidet med utsatte barn og ungdom, unngå paralellarbeid.

  • Utnytte hverandres fagkompetanse.

  • Utvikle kunnskap og kompetanse.

  • Sikre prioriterings- og målsetningsdebatter på tvers av etatene.

  • Høringsorgan i barne- og ungdomsspørsmål.

    Har oversikt over elevenes helsetilstand gjennom bli kjent samtale 1. og 8. klasse
    Følger undervisning i skolen etter anbefalt program i nasjonal faglige retningslinjer.

  •  
  • Bidrar i skolens arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø

  • Samarbeider med skolen om planer og tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler blant elevene.

  • Bidrar til gode rammer rundt fysisk aktivitet, skolemåltidet og mattilbudet i skolen

  • Skolehelsetjenesten bidrar med helseinformasjon på skolens foreldremøter i 1. og 8. klasse, VG1 og ellers ved behov.

  • Skolehelsetjenesten bidrar i samarbeid med skolen til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær

  • Samarbeid med familier og barn som trenger oppfølging

    Det har vært jobbet systemrettet og individrettet med forebygging av vold og seksuelle overgrep. Arbeidet er gjort i samarbeid med skolene og hjelpetjenestene i kommunen, Krisesenteret, Barnehuset og BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien). På bakgrunn av dette arbeidet har vi avdekket flere vold- og overgrepssaker.

  • Ledes av barnehagestyrer. Består for øvrig av representanter fra barnevern, helsestasjon og PPT.  Andre inviteres inn ved behov. Kan brukes av barnehageansatte og foreldre.

    Teamet møtes fast 4 ganger i året.

     

  • < >

    Familiemøter

    Familiens møte med BUP og helsesøster. Andre kommunale tjenester kan inviteres inn. Ledende helsesøster har ansvaret for å koordinere arbeidet i kommunen.

    Målsetting for familiemøtet:

  • At det tidligst mulig etableres et bredt samarbeid rundt barn/familier ved behov for det.

  • < >4.1Utfordringer til drift av helsestasjon og skolehelsetjeneste i tråd med gitte anbefalinger

    Regjering har i nasjonalbudsjett valgt å styrke helsestasjoner i hele landet med 200 millioner. Kommunens økonomi kan være en negativ faktor for folkehelsen. I Saltdal har vi politisk vedtatt at frie midler fra staten skal gå til annet i helse- og omsorgstjenesten for å unngå nye innkrevende innsparingskrav. Hvis kommunen bruker de frie midlene til styrking av helsestasjonstjenesten, kan vi søke om ytterligere øremerkede tilleggsmidler.

    Saltdal kommune har ikke tilfredsstillende lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom. Tjenesten ligger i dag under anbefalte normtall fra staten. Dette både når det gjelder helsesøster-, lege-, fysio- og merkantil ressurs. I følge anbefalte normtall skulle vi hatt 1,3 stilling helsesøster i barneskolen i Saltdal. Det er i dag  70 % ressurs.

    Familieveileder er fjernet i 2018.

    Helsestasjon for ungdom som er en lovpålagt oppgave er på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon foreslått avviklet fra 2019. Ungdomsrådet ønsker at helsestasjon for ungdom blir et fast tilbud i Saltdal kommune.

    Ung- data undersøkelsen i 2017 underbygger behovet for økte ressurser/tilgjengelighet av helsesøster i skolene. Ungdomsrådet gir klare tilbakemeldinger på at helsesøster må være mer synlig på skolene ved å være daglig tilgjengelig i skolene hver dag.

    5Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

    Nye PPT Indre Salten består av Saltdal, Beiarn, Fauske og Sørfold. Hovedoppgaver til PPT er å hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette forholdene for elever med særskilt behov. PPT utarbeider også sakkyndig vurdering. PPT utreder og anbefaler tilrettelegging også ved funksjonsnedsettelser. PPT er ikke avhengig av diagnoser for å kunne tilrå ekstra ressurser i barnehage og skole.

    4Barnevern

    Tjenesten har tidvis høy arbeidsbelastning og tidvis er saksmengden eller sakskompleksiteten høy og krevende sett i forhold til stillingshjemler. Dette er særlig sårbart ved sykdom eller nyansettelser da barnevernfaglig arbeid er avhengig av lang opplæringsfase og at kompetansen kommer som et resultat av utstrakt erfaring.

    Barneverntjenesten arbeider med barn i alderen 0-23 år, hvorav unge voksne fra 18-23 år er i ettervernstiltak i tråd med reglene i barnevernloven. Det er et kommunalt satsingsområde å ha fokus på tidlig intervensjon, og barneverntjenesten har særskilt fokus på forebyggende arbeid og sped/småbarn. Barneverntjenestens arbeid er ressurskrevende i alle deler av barnevernssaken, da fra undersøkelsesarbeid til tiltaksarbeid. Ved vedtak om forslag om omsorgsovertakelse, iverksetting av plassering i fosterhjem, samt oppfølging av barn i fosterhjem, kreves det særskilt store ressurser. Belastningen for tjenesten er særlig stor dersom det fattes beslutning om midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, hvorav det i akuttsaker kan kreve ressurser fra hele tjenesten for å håndtere saken. Tiltaksarbeid innebærer endringsprosesser over tid, noe som krever høy faglig kompetanse og ressurser. I både undersøkelse og tiltaksarbeid stiller loven krav til at tjenesten arbeider etter frister, og en undersøkelsessak skal være ferdigstilt i løpet av tre måneder. Barneverntjenesten overholder tidsfristene. Barneverntjenesten har utfordringer knyttet til at deler av arbeidet ikke er tilpasset ordinær arbeidstid for å sikre nødvendig undersøkelsesarbeid og oppfølging av tiltak, noe som medfører noe ressurskrevende arbeid utenfor kontortid.

    I 2017 arbeidet barneverntjenesten med 54 undersøkelsessaker, noe som er en nedgang fra 2016 hvor det ble iverksatt 79 nye undersøkelser. Antall hjelpetiltak har vært stabilt siden 2015, og barneverntjenesten arbeider i gjennomsnitt med om lag 45 tiltak til enhver tid. Per i dag utgjør 8 av disse ettervernstiltak, dvs ungdom over 18 år. Barneverntjenesten har omsorgen for totalt 18 barn i alderen 0-18 år, noe som representerer et høyt tall ut fra antall innbyggere. Videre har barneverntjenesten ansvar for at det føres tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunene, dette omfatter også barn som er plassert i vår kommune av andre kommuner. Det er store utfordringer knyttet til rekruttering og oppfølging av tilsynspersoner for barn i fosterhjem, og tjenesten har over tid erfart at det er vanskelig å engasjere og opprettholde tilsynspersoner for å imøtekomme barnevernlovens krav om minst fire årlige oppfølgingsbesøk.

    Barneverntjenesten møter et økende behov for kompetanse til å ta beslutninger og drive formålstjenlig tiltaksarbeid innenfor komplekse problemstillinger. Barneverntjenesten har kompetanse innen flere metodiske verktøy for både undersøkelse og tiltaksarbeid, men kompetansen er sårbar grunnet få stillingshjemler. Det er høy fokus på å kvalitetssikre det barnevernfaglige arbeidet, samt å sikre barnevernets beslutningsgrunnlag for valg av tiltak. Tjenestens lavterskeltilbud og forebyggende arbeid er også sårbart idet dette er den ressursen som anvendes når tjenesten har høyt arbeidspress.

    Barneverntjenesten har fokus på at det skal etableres og opprettholdes samarbeid mellom samtlige tjenester som arbeider med barn, unge og familier, og at barneverntjenesten så tidlig som mulig skal kunne vurdere bekymringsgrunnlag og eventuelt igangsette tiltak. Det er  fokus

    på håndtering av alvorlige saker gjeldende vold og overgrep, og det er utarbeidet kommunale retningslinjer for håndtering av slike bekymringer. Barneverntjenesten har også fokus på barn som pårørende, hvor kommunen har retningslinjer for oppfølging. Videre er det svært viktig at barneverntjenesten i økende grad legger til rette for kompetanse og ressurser til barns medvirkning i barnevernssaken. Samtaler og kontakt med barnet/barna saken gjelder har derfor vært økende prioritert de siste årene.

    Tjenesten anvender kapasitet på økt synlighet, mer informasjon og åpenhet, og har som et ledd i dette arbeidet inngått samarbeidsavtale med de to skolene i kommunen. Avtalen ble iverksatt høsten 2017, og innebærer at barneverntjenesten har månedlig kontordag ved skolene, samt at det er deltakelse med informasjon i skolenes oppstartsmøte for foreldre med barn som skal starte i 1 og 8 klasse. Barneverntjenesten og NAV har også utarbeidet en samarbeidsavtale gyldig fra 2018, og barneverntjenesten vil også inneværende år ta initiativ til samarbeidsavtaler med barnehagene, Helsesenteret, Flyktningkontoret, BUP og Nordland politidistrikt.

    Det er et krav at alle barneverntjenester etablerer barnevernvakt, dette for å imøtekomme lovens krav om å sikre barn nødvendig hjelp til rett tid. Barneverntjenesten har hatt vaktsystem i form av tilgjengelighet via leder utenfor kontortid. Det er vurdert som hensiktsmessig for barn, unge og familier i Beiarn og Saltdal at egen barneverntjeneste drifter barnevernvakten, dette for å sikre nødvendig bakgrunnsinformasjon og erfaring/kompetanse til å vurdere og opplyse akutte bekymringer samt veiledning i akutte henvendelser.

    Det statlige barnevernet (Bufetat) er i endring og mer ansvar tillegges kommunalt barnevern, noe som gjør at tjenesten vil møte utfordringer særlig knyttet til rekruttering av nye kommunale fosterhjem.

    Barneverntjenestens hovedutfordringer omfatter stabilitet, arbeidspress, arbeidstid, sårbarhet, kompetansebehov og veiledningsbehov, ressurser/kapasitet til oppfølging av saksmengden, reisevirksomhet og rekruttering av eksterne oppdragstakere.

     

    Når henvendelser om vold/overgrep kommer inn tas saken tak i umiddelbart, og slike saker har prioritet. Kommunen har kurset ansatte som arbeider med barn og unge til hva vi skal se etter ved vold/overgrep og det er fokus på barnesamtalen i barnehage, skole og PPT. Det er ønskelig med felles retningslinjer for oppfølging av vold/overgrep slik at alle ansatte i flere sektorer vet hva de skal gjøre.

    Vårres unga, vårres fremtid

     

    En tverrfaglig gruppe i kommunen gjennomførte høsten 2015 kartleggingen Vårres unga- vårres framtid etter bestilling fra Fylkesmannen i Nordland. Satsningsområdene til Saltdal kommune etter denne kartleggingen ble; Forebyggende arbeid med barn og unge, Helsestasjon for ungdom og Cos foreldreveiledningsprogram.

    Vi har i løpet av 2017 nådd disse målene selv om kommunegruppen ikke har fungert optimalt. TIF som er et faglig samarbeidsorgan i tillegg til Tiltaksteamet videreformidler tiltak til forelder, barn og unge i kommunen. Tilbud vi blant annet har er ICDP, COS, PMTO, Art, foreldrestøttekoordinator i tillegg til generell veiledning til foreldre og foresatte. Barn som pårørende

    er et resultat av vår satsing gjennom vårres unga- vårres framtid. Med prosjektmidler har vi klart å gi et godt tilbud til ungdom gjennom Helsestasjon for ungdom.

     

    4Fysisk miljø

    Gjennom utforming av det fysisk miljøet kan kommunen legge til rette for sosial kontakt og fysisk aktivitet mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan vi bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Gode møteplasser i nærmiljøet fremmer psykisk helse og det er lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til fysisk aktivitet. I Saltdal er det lokale velforeninger på dugnadsarbeid som tar initiativ og vedlikeholder lekeplasser, grillplasser ol.

    Kommunen kan sette folkehelse på dagsorden i arealplanleggingen. I plan og bygningsloven og folkehelseloven blir dette fremhevet. Det skaper god folkehelse og mer aktivitet når vi har belysning, strøing og brøyting og gode gang/sykkelveier. Det mangler belysning på områder som Skansenøyra Tuftepark og isflater som lages til skøytebaner ved skolene. Det mangler lekeplass i sentrum.

    4.1 Offentlige bygninger og uteområder

    4.1.1Skolebygg

    Det er tre grunnskoler i Saltdal kommune. Alle skolene er gamle og det er et etterslep på vedlikehold av byggene. Skolebyggene er ikke tilpasset dagens krav og normer, både med tanke på universell utforming, ventilasjon, inneklima og pedagogisk bruk av skolebygg.

    Høsten 2017 har politikerne i utvalg oppvekst og kultur fått befaring i alle grunnskolene. Leder på byggforvaltning og rektor på den enkelte skole har vært med på alle befaringene og har gitt relevant og god informasjon om status på skolene. 

    Byggene bærer preg av

  • Dårlig inneklima, ventilasjonsanlegg

  • Gamle og slitte vinduer

  • Dårlig varmeregulering i klasserom, personalrom, fellesarealer

  • Spesialrom som skolekjøkken, sløydrom ikke tilpasset dagens krav. Slitte rom og utstyr

  • Lysforhold ikke er tilpasset dagens krav

  • Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til barna. Alle skoler og barnehager er godkjent av kommunen i 2017 med tanke på miljørettet helsevern. For å bli godkjent stilles det krav til: inneklimaet, psykososiale forhold, sikkerhet, rengjøring, vedlikehold, smittevern, lyd/lysforhold mm.

    Barnehagene bruker naturen mye, også utenfor barnehagenes gjerder. Vedlikehold og tilsyn blir utført årlig og etter behov av vaktmester og leder. Det er en utfordring å få stimulerende og motiverende uteområder i barnehager og skoler i Saltdal. De siste årene er det laget fotballbane og sykkelbaner ved Rognan Ungdomsskole og Røkland Skole.

     

    Røkland skole:

    På vinteren er det isdannelse fra tak ved svømmehall som kan utgjøre en sikkerhetsfare. Ute-området har et farlig gjerde som bør repareres. Det er tettet sprekker som maur har kommet seg inn i, og maurfeller er satt ut i 2017.

     

    Rognan Ungdomsskole:

    Har en trafikkfarlig vei til skolen fra idrettshall. Her mangler det gang- og sykkelvei, og belysningen er dårlig. El-avvik blir lukket i 2018. Det er lys og det elektriske anlegget som vedlikeholdes.

     

    Rognan Barneskole:

    Sprekker et tettet og feller er lagt ut for å hindre sølvkre og skjeggkre å trenge inn i bygget. Her er det busstopp rett nedfor skolen det det i tillegg er parkeringsplass for pasienter og parkering for ansatte/foreldre til barn i barnehage. Trafikksituasjonen vurderes som farlig når bussene kommer om morgenen og kl. 14. Her kan det med fordel lages en ny trafikksikkerhetsplan for å forhindre ulykker.

    4.1.1Uteområdene til skolene

    Utearealet skal gi barn og unge store muligheter for lek og aktivitet i skoletida. Samme uteområde brukes også utenom skoletid. En variert og stimulerende skolegård er viktig for å få mer fysisk aktivitet og mestring i skolene. Et kriterium for å nå mål om daglig fysisk aktivitet er gode uteområder som gir barn og unge varierte muligheter i lek og aktivitet. 

    I Saltdal kommune er det uteområder som åpner for lek og aktivitet. Samtidig opplever vi at uteområdene ikke er fornyet og det mangler utstyr og tilbud som gir både jenter og gutter bedre muligheter for aktivitet.

    4.1.2Saltdal Sykehjem

    Alle ventilasjonsanlegg er rengjort og det er system for filterskifte 2 ganger per år. Deler av bygget er svært gammelt.

     

    Ved alle offentlige bygg trenges det renhold av ventilasjonsanleggene. Det er gjort kartlegging og det er laget anbefalte rutiner for å sette vedlikeholdet i system. Det er en utfordring at kommunens vedlikeholdsbudsjett er på 1 million i år. Dette er alt for lite etter behovet. Det er beregnet et etterslepp på 200 000 000 i vedlikehold av offentlige bygninger. Det er laget en tilstandsrapport og vedlikeholdsplan fra byggansvarlig.

    4.1.3Kommunale veier, gang- og sykkelveier og gatebelysning

    Veinettet i Saltdal omfatter kommunal veier, private veier og fylkeskommunale veier. Kommunen er ansvarlig for investeringer, vedlikehold og drift av det kommunale veinettet.  Det er ikke alle veier som har fast dekke. I trafikksikkerhetsplanen blir det gang- og sykkelvei på Rønningen i 2018. Det er flere områder som mangler gang- og sykkelvei.  Avsatte midler til egenandel er i 2018 kr. 300 000,- og kommunen har mange uløste oppgaver på området. Lyspunktene skiftes gradvis ut til led armatur. Det innføres slokking av gatelys på natt.

    5Samferdsel og kommunikasjon

    Saltdal har jernbane og buss som offentlig kommunikasjon. Bussen kjører i skoleruta på dagtid. Toget har flere avganger, men det er

    vanskelig å pendle inn til Saltdal med tog fordi det kommer så sent på morgenen. Når det gjelder fritidstilbud er det manglende buss, og voksne/foreldre kjører. De som ikke har bil, er avhengig av skyss. I feriene er det ikke buss fra Vassbotn, Evenesdal og andre mindre plasser. Her er eldre og andre avhengig av bil. De fleste innvandrere er bosatt på Rognan, og har dermed tilgang til det meste via sykkel eller gange. De fleste elevene går videregående skole i Saltdal, og noen pendler med buss til Fauske videregående skole.

    4Natur og nærturterreng

    Saltdal har en rik natur der store arealer er vernet. Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å:

     

  • Bidra til trivsel og livskvalitet

  • Tilby sosiale møteplasser

  • Stimulere til fysisk aktivitet

  • Virke stressdempende

  • Dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy

  •  

    Gjennom disse mekanismene kan grønne områder fremme helse og forebygge sykdom. En av de viktigste årsakene til at folk oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maks 10 minutter og for eldre og barn bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet.

    Saltdals behov og ønsker blir årlig revidert i plan for fysisk aktivitet og idrett fra kulturkontoret. Det er en kommunal ressursgruppe sammen med frivillige som arbeider med trimkasser og parkering/merking i naturen. Det vil bli mer fokus på turmål i 2018 i samarbeid med Salten friluftsråd. Befolkningen bruker også sjøen. Kommunens sjø, fjord og båtliv er positivt for bolyst, helse og trivsel. Det arbeides med å tilrettelegge for en scooterløype over til Sverige.

  • Kommunen har ikke noe handlingsprogram for universell utforming. Når det gjelder offentlige bygg og uteområder har kommunen prioritert barnehager og skoler. Det er mulig å bade i basseng for funksjonshemmede på Røkland skole.

    En rekke av kommunes bygg og uteområder er utredet med tanke på universell utforming. Kommunen har mange uløste oppgaver på dette området. Det er parkeringsplasser ved butikker for funksjonshemmede. Helsesenteret mangler handicapparkering.

    6Sosialt miljø

    6.1      Trivsel og psykisk helse

    Trivsel på skolen er en av flere viktige faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og trivsel er viktig for å kunne mestre utfordringer i skolehverdagen. Opplevelse av mestring styrker barns selvtillit og psykiske helse. Trivsel skapes også i klubber og gode møteplasser. Noen ungdommer har uttrykt ønske om adrenalinkick- møteplasser som go-cart, klatring og skateboard-plass.

    5Universell utforming

    Trivsel kartlegges årlig i elevundersøkelser i skolen. Ungdataundersøkelsen i 2017 kartla også trivsel.

    Blant innbyggerne er det gjennomført spørsmål om trivsel på folkemøte i 2017. Her kommer de med flere ønskede tiltak for å øke trivselen. Det går igjen med møteplasser både ute og inne som skaper felles aktivitet og samhold. Trivsel, tilhørighet og følelsen av å bli hørt og sett er viktige for helsen til innbyggerne i alle aldre. Det er kommet gode tilbakemeldinger fra befolkningen i nærmiljøprosjektet som er tatt videre til administrasjonen.

     

    Trivsel i bo-området kan gjøres bedre ved aktive velforeninger og grendelag der de har møteplasser som fungerer. Noen har lokale lekeplasser og grillplasser der de møtes. Det arbeides videre med god trivsel i kommuneplanens samfunnsdel i 2018. Det er en utfordring å få økonomi til å gjennomføre gode trivselstiltak som kan øke bolysten.

     

    Å vokse opp i nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge. Det er forsket på at fysisk aktivitet og mestring av egen kropp fremmer god psykisk helse. Her har kommunen fokus på helsefremmende tiltak i barnehage og skole i samarbeid med hjemmene. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Ung- data undersøkelsen viser at psykiske plager er mer utbredt enn fysiske plager. Det er flest jenter som har følt seg ulykkelig, trist, deprimert, følt håpløshet med tanke på fremtida og bekymret seg for mye. Psykiske plager har økt i befolkningen, men det er usikkerhet om det er en bedre registrering og diagnostisering som gjør antallet økende eller om det er reelle verdier. Her gjør skolene i samarbeid med helsestasjon og innsatstjeneste en god innsats på å hjelpe ungdommer i en tidlig fase.

    Noen barn og ungdommer opplever ensomhet og plaging/trusler/utfrysing på skolen, i fritiden eller på nettet. Det er en folkehelseutfordring å få bukt med mobbing. Her er bevisstgjøring, god klasseledelse og mobbeprogram tiltak som kommunen iverksetter. Det skal ta tak i mobbeproblematikk umiddelbart.

    Vi har mobbing på 4 % i Saltdal i 2017 etter ung-data undersøkelsen. Elevene sier de er utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller fritida flere ganger i uka. Det er i tillegg 5 % som opplever dette omtrent en gang i uka. Barnehager og skoler har fokus på å få slutt på all mobbing og at det skal være lett å si ifra hvis noen blir plaget.  I elevundersøkelsen defineres mobbing som «gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elv som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig eller sårende måte er også mobbing.» Oppvekst arbeider med dette i handlingsplaner og praktisk arbeid.

     

    Kommunen følger opp med helsefremmende og forebyggende program for å styrke omsorgen og kompetanse(ICDP) til de foresatte. Vi trenger mer satsing på foreldrestøtte. Det er også behov for å veilede familier som går gjennom samlivsbrudd. Dette gjør helsestasjonen og Familievernkontoret i Bodø.

    I Saltdal satses det mer på medvirkning fra barn og unge. Medbestemmelse er viktig for å skape engasjement om viktige saker som elevråd og ungdomsråd tar opp. Ungdomsrådet og kultur gjøre et godt arbeid for å styrke psykisk helse med å drifte gode sosiale møteplasser både sommer som vinter. Barn og unges trivsel på skole og fritid må prioriteres høyt.

    4.1 Kultur, fritidstilbud og frivillig innsats

    Å delta i organiserte fritidsaktiviteter som idrett, korps og andre frivillige organisasjoner kan ha en positiv virkning på barns utvikling og psykisk helse. Aktiviteten gir mulighet for at barn og unge kan samhandle med støttende voksne, etablere vennskap med jevnaldrende, gjøre en innsats mot felles mål og få flere mestringsopplevelser.

     

    Det er viktig med gode og trygge nærmiljø, nok lokaler for å treffe andre, et bra tilbud av idrettsanlegg og et godt kulturtilbud for å skape tilhørighet og trivsel i befolkningen. Her har kultur et årlig møte med lag og foreninger og følger opp ønsker og ideer.

    Frivillighet er viktig for det lokale kulturlivet, og Saltdal har en god dugnadsånd. Vi har mange frivillige foreninger som søker om kommunalt tilskudd, og mange elever er aktive i en fritidsorganisasjon.

    Frivilligsentralen er i drift 5 dager i uka og hjelper lag og foreninger med daglig drift og har egne aktiviteter. Frivilligsentralen samarbeider med kommunen med saker som TV-aksjonen, trimkasser ol. Kommunen har mange personer som stiller opp til frivillig innsats, og for å lykkes med rekruttering av flere frivillige til gode prosjekt og tiltak i fremtiden er det hensiktsmessig at kommunen i samarbeid med Frivilligsentralen utarbeider en overordnet frivilligplan. Det er ønskelig med et mer samarbeid mellom kommunen og frivillige foreninger i forhold til gå-grupper, støttekontakt, avlastning, besøk til ensomme ol.

     

    Røde kors besøker eldre jevnlig. Sanitetsforeningen bidrar økonomisk til mange gode prosjekt. Mental helse har åpen fredag på aktivitetssenteret som er mye i bruk av mange foreninger på dag og kveldstid.

    Saltdal har flere aktive grendelag, og skolene på Røkland og Rognan er mye i bruk på ettermiddagstid. Det er åpen idrettshall og gymsal på alle skolefritidsdager unntatt sommerferien. Svømmebassengene følger skoleruta og har stengt når skolen har stengt.

    4.2 Risikoadferd, vold og kriminalitet

    Ungdom med risikoadferd kan få hjelp fra «Felles ansvar». Felles ansvar er lokalisert i Bodø og arbeider med kriminalitet og rusforebyggende tiltak for ungdom fra 12 år.

    Vold er tatt opp som tema i 2017 blant alle som arbeider med barn og unge, og det er fokus på at barn skal si ifra til voksne de er trygge på hvis de blir utsatt for vold eller annen omsorgssvikt.

    Politiet sier det er mer kriminalitet på nett som mobbing, trusler, bestilling av narkotika, bilder/video av vold og seksuelle overgrep. Saltdal skiller seg ikke ut fra problematikken ellers i Norge. Politiet arbeider forebyggende med 2 politiråd i året sammen med Saltdal kommune, og ellers ved forespørsel fra skoler.

    Konfliktrådet arbeider med saker fra Saltdal og prøver å finne gode løsninger som begge parter kan leve med. Saker kan være konflikter,

    vold, trusler, stjeling, rus ol. Ungdom som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet kan få et oppfølgingsteam.  Konfliktrådet har møter i vår kommune etter behov.

     

    Antall anmeldelser utvalgte straffesaker i Salten:

     

    Utvalgte kriminalitetstyper GDE Salten

    2015

    2016

    2017

    Endring siste år

    Narkotika

    904

    870

    824

    -5 %

    Narkotikaovertredelse

    872

    847

    802

    -5 %

    Grov narkotikaovertredelse

    13

    13

    15

    15 %

    Doping

    19

    10

    7

    -30 %

    Sedelighet

    112

    160

    138

    -14 %

    Voldtekt

    33

    55

    34

    -38 %

    Seksuell omgang og voldtekt av barn u/14 år

    16

    10

    15

    50 %

    Seksuell omgang / handling med barn 14-16 år

    17

    24

    25

    4 %

    Vinning

    1256

    915

    672

    -27 %

    Grove tyveri fra bolig

    27

    11

    5

    -55 %

    Grove tyveri fra person på offentlig sted

    50

    202

    144

    -29 %

    Tyveri av sykkel

    204

    134

    101

    -25 %

    Vold

    545

    606

    602

    -1 %

    Familievold

    123

    139

    101

    -27 %

    Drap

    0

    0

    0

    0 %

    Krenkelse mot kropp og liv

    364

    398

    335

    -16 %

    Trusler

    136

    132

    202

    53 %

     

    4Biologisk og kjemisk miljø

    4.1  Radon

    Kommunen måler radon i offentlige bygg i samarbeid med HMTS, og avvik følges opp. Noen av tiltakene kan være å ha ventilasjonsanleggene stående på før de ansatte og brukerne kommer på arbeid for å få ut radongasser. 2 av skolene og 2 av barnehagene følges opp pga. forhøyede radonmålinger.

    I private bygg er det opp til eier å utbedre forhøyde radonverdier. Det det er utleie av boligen skal dette være kontrollert. Grenseverdien er i 2018 satt til 100 Bequerel. Det er tidligere målt forhøyede radonverdier ved Bleiknes.

    Kommunen har intet register over lungeskader/dødsfall pga. forhøyede radonverdier. Det er økt risiko for lungekreft hvis røyking og forhøyede radonforekomster opptrer samtidig.

    4.2  Drikkevannskvalitet og avløp

    Saltdal har god drikkevannskvalitet, og målinger følges opp av HMTS etter rutiner. Etter vannverksutbyggingen til kommunen er det bedre drikkevannskvalitet til flere av innbyggerne. Private vannverk måler kvaliteten selv. Vann og avløpsnettet har et stort rehabiliterings og vedlikeholds-etterslipp spesielt på Rognan. Her er ledningsnettet 30-60 år gammelt med en antatt levetid på 30 år. Det er ikke registrert sykdom pga. vann og avløpsnettet.

    4.3   Legionella

    Legionella måles etter rutiner der det er offentlige bygg med dusjer og kjøletårn i samarbeid med HMTS. Dette er under kontroll. Der det oppdages avvik, rettes dette opp umiddelbart.

    4.4  Støy og forurensing

    Det er ikke mange klager på støy og forurensing i Saltdal. Etter at skytebanen ble etablert ved Brenne har det kommet klager fra naboer,

    og det foretas støymålinger etter behov. Her er det snakk om sjenerende støy på kvelder og i helger. Det er mange brukere av skytebanen.

    Det har vært klager på støy fra ballbinger i boligfelt. Det anses som mest gunstig å ha nett i stedet for planker for å minske støybruken. På Rognan er det ballbinge ved fotballbanen, ved Videregående skole og Rognan Barneskole.

    Det er ikke mye forurensing i Saltdal. Det er støv fra E6 fra biler og jernbane og vedlikehold og nybygg av samferdselsårer. Dette anses ikke som helseskadelig da det ikke oppholder personer seg her i lengre tidsrom.

     

     

     

     

    4Helserelatert adferd

    4.1 Levealder og fødselsvekt

    Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 83,3 år og menn er 79 år. Forventet levealder øker med utdanningsnivå.

    4.2 Fysisk aktivitet og naturopplevelser

    Kommunen har en delplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.  Innsats i kommunen for å fremme fysisk aktivitet påvirker forekomsten av overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. I tillegg fremmer fysisk aktivitet trivsel og psykisk helse. Voksne anbefales minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, og barn og unge anbefales minst 60 minutter. Det er bare 20 % av voksne som er nok fysisk aktive. Jo mindre barna er, jo mer fysisk aktive er de. Vi ser at ungdom slutter med organisert idrett i sen ungdomsskolealder.

    4.3   Idrettslag

    Vi tror at ikke alle medlemmene er aktive medlemmer. Det er 26 % av befolkningen som er medlem av et idrettslag.

    Oversikt over idrettslag i Saltdal:

    og det foretas støymålinger etter behov. Her er det snakk om sjenerende støy på kvelder og i helger. Det er mange brukere av skytebanen.

    Det har vært klager på støy fra ballbinger i boligfelt. Det anses som mest gunstig å ha nett i stedet for planker for å minske støybruken. På Rognan er det ballbinge ved fotballbanen, ved Videregående skole og Rognan Barneskole.

    Det er ikke mye forurensing i Saltdal. Det er støv fra E6 fra biler og jernbane og vedlikehold og nybygg av samferdselsårer. Dette anses ikke som helseskadelig da det ikke oppholder personer seg her i lengre tidsrom.

     

     

     

     

    4Helserelatert adferd

    4.1 Levealder og fødselsvekt

    Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 83,3 år og menn er 79 år. Forventet levealder øker med utdanningsnivå.

    4.2 Fysisk aktivitet og naturopplevelser

    Kommunen har en delplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.  Innsats i kommunen for å fremme fysisk aktivitet påvirker forekomsten av overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. I tillegg fremmer fysisk aktivitet trivsel og psykisk helse. Voksne anbefales minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, og barn og unge anbefales minst 60 minutter. Det er bare 20 % av voksne som er nok fysisk aktive. Jo mindre barna er, jo mer fysisk aktive er de. Vi ser at ungdom slutter med organisert idrett i sen ungdomsskolealder.

    4.3   Idrettslag

    Vi tror at ikke alle medlemmene er aktive medlemmer. Det er 26 % av befolkningen som er medlem av et idrettslag.

    Oversikt over idrettslag i Saltdal:

     

     

    Antall medlemmer i ulike aldersgrupper:

     

    Idrettslag:

     

    Særidrett:

    0-5 år

    6-12 år

    13-19 år

    20-25 år

    26 + år

    Sum

    Budokai Rognan Karateklubb

     

    0

    17

    3

    0

    6

    26

    FK Saltdalskameratene

    Fotball

    0

    155

    64

    16

    37

    272

    Freyfaxi Islandshestklubb

    Ridning

    0

    0

    4

    1

    8

    13

    Heimhug IUL

    Ski, friidrett, fotball

    10

    20

    4

    3

    88

    125

    IL Vinger

    Ski, friidrett, fotball

    25

    95

    29

    1

    49

    199

    Rognan Dykkerklubb

    Dykking

    0

    0

    0

    0

    13

    13

    Rognan IL

    Turn, håndball, ski

    61

    228

    57

    13

    69

    428

    Saltdal Bordtennisklubb

    Bordtennis

    0

    0

    0

    6

    7

    13

    Saltdal Flyklubb

    Luftsport

    0

    0

    0

    0

    11

    11

    Saltdal Innebandyklubb

    Innebandy

    0

    13

    25

    10

    0

    48

    Saltdal Petanqueklubb

    Fleridretter (petanque)

    0

    0

    0

    0

    25

    25

    Saltdal Pistolklubb

    Skyting

    0

    0

    0

    0

    0

    0

    Saltdal Styrkeløftklubb

    Styrkeløft

    0

    0

    4

    7

    33

    44

     

     

    96

     

    528

     

    190

     

    57

     

    346

     

    1217

     

 

4.1  Idrettsanlegg

Saltdal har god anleggsdekning. Vi har mange idrettsanlegg/nærmiljøanlegg, og de fleste er sentralisert der det bor flest folk. I 2018 settes det opp en flerbrukshall på Rognan i regi av FKSK. I 2017 ble det åpnet en kunstgressbane på Vensmoen. Av anlegg i kommunen har vi svømmebasseng, idrettshall, skiløyper, ballbinger, skyteanlegg og ulike nærmiljøanlegg.

Ungdom som ikke bor nært et anlegg er avhengig av skyss for å delta i aktiviteter.

4.2  Turløyper

Saltdal har en trimkasse arbeidsgruppe som tilrettelegger for trimkasser i hele kommunen. Noen trimkasser er lavterskeltiltak, sykkeltur, gåtur. skitur eller topptur. Det er rundt 20 000 som har registrert seg i trimkasser i 2017, og tiltaket ses på som et godt forebyggende folkehelsetiltak. Det er turløyper i hele kommunen, og noen er merket. Stort sett har alle grunneiere syntes det har vært positivt med trimkasser. Det arbeides med turmål i alle Saltenkommunene i 2018 i samarbeid med Salten friluftsråd, og i Saltdal har vi valgt 5 turmål.

 

Vi har tråkkemaskin som lager skispor etter behov i lysløypene. Det er frivillige som drifter denne. Det har vært etterspurt skiløyper på fjellet flere plasser. Per i dag er det frivillige som kjører opp spor. Befolkningen mener det er viktig at parkeringsplasser til turområder brøytes om vinteren. Det har kommet innspill om at Trollhaugen på fjellet og Linebakken på Rognan er for lite brøytet slik at parkeringen har vært vanskelig.

 

Saltdal har laget sykkelløype fra Rognan til Storjord. Det er uavklart om løypa kan forlenges til Lønsdal. Løypa mangler merking fra Nordnes og nedover mot Rognan. Det er gitt ut sykkelturkart slik at syklende finner frem og det arrangeres felles sykkelturer.

 

Det arbeides med å lage turkort for flere plasser enn Storflåget. Det er sannsynlig at turkort kan motivere til at flere finner frem til turmålene. De aktuelle områdene er: Stannarjones, Tangodden og Kines.

4.3 Fysisk aktivitet til barn og unge

Kommunen legger til rette for at barn i barnehage, SFO og skole skal få positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet.  59 % av elevene i ungdomsskolen trener 1 gang i uka eller mer. I ung-data var det 87 % som oppga at de bruker 2 timer eller mer fremfor en skjerm utenom skoletiden. 14 % bruker 6 timer eller mer fremfor en skjerm utenom skoletiden. Dette er bekymringsverdig.  Skolene har tiltak for elever som i liten grad deltar i fysisk aktivitet eller gym, og prøver i samarbeid med foreldre å ha fokus på et aktivt liv til elevene.

Kommunen legger til rette for en aktiv skolevei og har fokus på trygge gang- og sykkelveier til skolene. Det er belysning og sandstøing på vinteren.

4.4  Voksne og eldre

Det er bare 20 % av de voksne som er fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. Når det gjelder eldre og funksjonshemmede har de tilbud om åpen hall og aktiviteter. Det mangler et godt nok dagtilbud for å være fysisk aktiv og ha en god sosial møteplass. I tidligere år har vi

hatt en aktivitør på Sykehjemmet. Det er en transporttjeneste for å frakte eldre til aktiviteter som arrangeres i kommunal regi. Ikke alle eldre har bil.

4.1  Kosthold og tannhelse

Det er opp til foreldrene å lære barna om god tannhelse, og tannhelsetjenesten og helsestasjon veileder og behandler barna. Vi har ingen oversikt over hvor mange barn som pusser tennene. Tannhelsetjenesten følger opp barn med omfattende tannskader. Barnehagene og skolene følger nasjonale retningslinjer med mindre bruk av sukker, juice og saft. Skolene er sluttet å selge brus. Det er viktig at foreldre hjelper barna til gode frokostvaner slik at de er rustet til en ny barnehage eller skoledag. Vi har ingen registrering av hvor mange elever som ikke spiser frokost, men det tilbys mat/knekkebrød til de som trenger det. Det kan være en utfordring for læremiljøet med bråk og uro i klassene hvis barna er sultne eller trøtte.

Tannhelse til eldre ivaretas av den offentlige tannhelsetjenesten.

4.2  Kroppsvekt

Det er en økende vekt i befolkningen, og flere plages med fedme. Barn veies frivillig i 3. trinn, 8 trinn og ved sesjon.  Flere har fedme enn før, og livsstilsykdommer øker med økende vekt.  Av forebyggende arbeid har vi kostveiledning, sunne kantiner og Frisklivssentral. Nærhet til natur og gang/sykkelveier gjør at tilgang til lavterskel fysisk aktivitet er der. Flere sliter med motivasjon for å bevege seg de anbefalte 30 minutter om dagen, og ungdom slutter med konkurranseidrett i ungdomsskolealder. Skoler og barnehager arbeider forebyggende med å tilby og aktivisere barn og unge i samarbeid med foreldre. I 2018 er det økt fokus på helsefremmende skoler, og kost og aktivitetsvaner dannes i tidlige barneår. Tilgang på mye mat og usunn hurtigmat er en folkehelseutfordring.

4.3Tobakk, rus og spilleavhengighet

Andel som røyker blant gravide er 11 % i 2017. Snusbruk er på vei opp, og flere jenter enn før snuser.  Det er 12 % som snuser. Skolene har røykfri kampanjer, og vi tror at dette har en forebyggende virkning.

 

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet, og bruk av narkotika forekommer blant både ungdom og voksne. Saltdal har faste skjenkesteder setter søknad, og tidspunktene varierer. Det gis også ambulerende skjenkebevilgning. I 2018 lager kommunen en ny rusplan.

Annet rusforebyggende arbeid til ungdommer er kultur og andre frivillige som arrangerer rusfrie konserter, turer, klubbkvelder ol.

 

Spilleavhengighet: Ungdom spiller mer enn før, og mange tilbringer mye tid fremfor skjermen. Vi har også voksne som er spilleavhengige, og det er utbredt reklame for pengespill i utlandet. Forebyggende arbeid til ungdom er faste møter med elever og foresatte i 6. trinn og 9. trinn? Der det tas opp fornuftig databruk og holdninger.

4Helsetilstand

4.1 Tjenester i helse- og omsorg

Vi har 42 institusjonsplasser hvor 39 er på sykehjemmet og 3 er i ROP-boligen. Vi har en KAD-plass, 1 post-operativ plass og 1 plass i gjesterom. Vi har 4 rehabiliteringsplasser og 71 omsorgsboliger med totalt 78 beboere. I tillegg er det 122 personer som mottar tjenester i hjemmet. Det kartlegges om det trenges flere omsorgsboliger. Her er kommunen i gang med å lage en felles helse, omsorg og sosialplan. Vi har BPA og avlastningstilbud som ytes eter behov. Det er en utfordring at antall eldre vil øke i årene som kommer og andelen unge som utdanner seg innenfor helsefag er lav i forhold til denne demografiske utviklingen. Her vil kommunen møte utviklingen med å satse mer på forebyggende arbeid slik at de eldre blir boende hjemme lengst mulig. Velferdsteknologi og økt hjemmetjeneste er 2 av virkemidlene.

Det gjennomgås bruker/pårørende undersøkelser. Sykehjemmet har sansehage og er en møteplass for sosial og fysisk aktivitet.

Vi har hjelpemiddeltjeneste/ergoterapeut og hørselskontakt som hjelper funksjonshemmede.

Demens: Vi har 14 % stilling som demenskontakt. Det er en utfordring å få nok tid til å ivareta den økende andelen med eldre med demens. Knaggen vil i 2018 ha et aktivitetstilbud for eldre med demens. Vi har ikke innført forebyggende hjemmebesøk til alle eldre over 75 år. Det kan være en utfordring å fange opp eldre som trenger hjelp hvis de ikke selv ber om det, eller naboer og pårørende sier ifra.

4.2 Psykiske lidelser

Andel personer med psykiske plager er økende. Ung-data- undersøkelsen kartlegger også dette. Det er flere kvinner enn menn som har psykiske plager. Angst og depresjon er det mange som oppsøker primærhelsetjenesten for, og mange får antidepressiva i tillegg til samtaler. Vi har ansatt psykolog i 2018 i 50 % stilling ved Helsesenteret som skal arbeide forebyggende og veiledende til andre ansatte.

 

Rundt 30 % bruker sovemidler minst 1 gang per uke, og søvnvansker er utbredt som folkehelseproblem. Frisklivssentralen og legetjenesten kan tilby veiledning ved søvnproblemer. 

Innsatstjenesten arbeider forebyggende og behandlende til brukere i hele kommunen. Det er i 2018 rundt 5o brukere, og noen har enkeltvedtak på hjelpebehov. Det er en utfordring å få gitt hjelp til alle med stillingsressursen som kommunen har. Frisklivssentralen tilbyr kurs i lettere depresjoner (KID kurs). Dette er bare et tilbud for voksne.

Det er en utfordring å gi tidlig hjelp ved psykiske plager og lidelser. Helsestasjon samarbeider med BUP og PPT for å hjelpe barn og unge. Familieveiledning blir også gitt og vi har ansatt foreldrestøttekoordinator ved barnevernet. Helsestasjonen har åpen dag ved skolene der mange elever henvender seg for hjelp. For å forebygge psykiske lidelser er det viktig med mestring, trygghet, noen å snakke med og gode sosiale møteplasser. Her er ansatte i skoler og barnehager viktige ressurspersoner til barn og unge i en sårbar alder.

 

ADHD legemiddelbrukere er ikke økende. Det er normalt med 3-5 % med ADHD hos barn og unge.

4.1 Hjerte- og karsykdommer

Utbredelsen av hjerte og karsykdommer er ikke forskjellig fra landsnivået. Mange bruker kolesterol eller blodtrykksenkende midler i tillegg til fysisk aktivitet, vektnedgang og sunt kosthold.

4.2 Diabetes mellitus

Kommunen har en diabetessykepleier i 10 % stilling. Vi har 2-300 personer med diabetes i Saltdal, flesteparten har type 2. Diabetes type 2 kan forebygges og bedre reguleres med sunn livsstil som mer fysisk aktivitet og sunt kosthold. Vi vet ikke om det er noen med uoppdaget diabetes. Pga. økt vekt i befolkningen er det en sannsynlig økning i antall mennesker med diabetes.

4.3 KOLS og astma

Antall personer med KOLS og astma er som resten av landet. Flere unge er plaget med allergi fra pollen eller husdyr og får medikamentell behandling for det. Det er færre personer med allergi i Nordland enn i Norge.

4.4 Muskel- og skjelettlidelser

Muskel og skjelettlidelser er en vanlig lidelse for sykemelding sammen med psykiske lidelser. Det er flere kvinner enn menn som har plager fra muskler og skjelett. Plager kan skyldes inaktivitet, stress, psykiske plager og belastninger. Her er det mulig å forebygge mer, og det vil være samfunnsøkonomisk smart. Flere kan bli henvist til frisklivssentral eller andre aktiviteter som passer for brukeren. Det var 20 henviste fra lege, innsatstjeneste og NAV og 8 uten henvisning til Frisklivssentralen i 2017. I 2018 er det 70-80 brukere av Åpen Hall. Det er trening på sykehjemmet og Heimly 1 gang per uke. Frisklivssentralen har 50 % stilling og arbeider forebyggende med trening og veiledning i sunn livsstil til de over 18 år.

Det arrangeres kurs i Bra Mat og KID- kurs for lettere psykiske lidelser etter behov.

Fysioterapeutene arbeider målrettet for å behandle og forebygge muskellidelser. Vi har 6 fysioterapeuter i kommunen, og det er mulig å kontakte de uten henvisning fra lege. De er også på sykehjemmet og til eldre som bor hjemme. Vi har en privat kiropraktor i kommunen.

4.5 Kreft

Antall døde av kreftsykdommer i lunger, bryst og fordøyelsesorganer er som gjennomsnittet i Norge. Noen av kreftformene kan forbygges med sunn livsstil, god ernæring og fysisk aktivitet. Vi har kreftsykepleier som ivaretar kreftsyke i hjemmet, og det gis cellegift lokalt. Sykehjemmet har 1 rom for lindrende pleie tilgjengelig.

4.6 Smittsomme sykdommer og antibiotika

Det er god vaksinasjonsdekning for alle vaksiner. Barnevaksinasjonsprogrammet forebygger smittsomme sykdommer i befolkningen, og de fleste foreldre velger å vaksinere sine barn. Vi har vaksine mot 11 smittsomme sykdommer: rotavirus, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, haemophilus influenzae type b, pneumokokker, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus. Noen barn får tilbud om vaksine mot tuberkulose og hepatitt B. Prøver og vaksiner tilbys også innvandrere.

Smittevernplan er kommunelegens ansvar og lages i 2018. Det har vært 19 innmeldinger fra legetjenesten:

  • Mrsa: 1
  • Salmonellose: 1
  • E.coli enteritt: 1
  • Hepatitt B: 1
  • Resistent enterokokk: 2
  • Resistent gramneg. Stav: 2
  • Clostridium difficile: 2
  • Hepatill c: 4
  • Campylobacteriose: 5

Vi har enkelttilfeller av smitte, gjerne der pasienten har vært i utlandet på reise.

Det oppfordres til mer restriktiv bruk av antibiotika for å forhindre utvikling av resistens, og legene jobber og får veiledning på temaet.

4.1 Dødsårsaker

Selvmord og overdoser utgjør en stor andel av dødsårsakene blant unge og voksne mellom 15 og 39 år. Disse 5 enkeltårsakene fører til flest dødsfall: lungekreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, demens og kols.

Det er en rekke risikofaktorer som man kan påvirke selv ved å endre adferd eller levevaner, og faktorene utgjør en større fare for tidlig død i Norge. 

Ill.: Folkehelseinstituttet


Denne grafen viser hvilke faktorer som øker risikoen for ulike dødelige sykdommer før fylte 70 år, og hvor mange dødsfall de skyldes i forhold til hverandre. Røyking fører både til økt risiko for kreft, hjerte-karsykdommer og kols. Dårlig kosthold fører til økt risiko for hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes. Røyking er den største risikofaktoren for dødsfall under 70 år.

Andre risikofaktorer for død er usunt kosthold, høyt blodtrykk, bruk av alkohol og narkotika, kolesterol, høy kroppsmasseindeks, høyt blodsukker og lav fysisk aktivitet. De tre risikofaktorene som du selv kan påvirke, og som fører til flest dødsfall, er:

  • Høyt blodtrykk

  • Usunt kosthold

4.1Skader og ulykker

Mange skader skjer i ruspåvirket tilstand. Hos eldre er det 30% av skadene som skjer i hjemmet med snubling.

4.2Fall og lårbeinsbrudd

Hos eldre er hoftebrudd alvorlig fordi det kan redusere funksjonsevne og mer behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En årsak til brudd er lav beinmasse, spesielt hos kvinner. Fall er den mest alvorlige og oftest forekommende hjemmeulykke. Vi regner med at 30 % av hjemmeboende eldre over 65 år faller hvert år. Konsekvenser av fallet kan være innleggelse i institusjon, for tidlig død og store samfunnsutgifter. 90 % av hoftebrudd skyldes fall. Et hoftebrudd koster fra kr 236 000 og oppover inkludert kirurgi, rehabilitering og hjem.  En sykehjemsplass koster mellom 600 000 og 800 000 kroner per år, og å bo hjemme med bistand koster kr 220 000 per år. I Saltdal har vi utgifter på kr 3886,- per døgn per person i institusjoner.

Vi tilbyr åpen hall og fallforebyggende gruppe til alle i Idrettshallen. Kommunen tilbyr skyss. Fysioterapien har treningstilbud og behandling til pasienter og i 2018 er det ikke krav om henvisning fra lege.  Det er i tillegg seniortrim, sittedans, gå-grupper og andre aktiviteter for å forebygge fall og brudd. Private treningssentre er tilgjengelige.

 

Det tilkjøres ikke strøsand til eldre. Her er det opp til hver enkelt hjemmeboende å skaffe og bruke sand.

4.3Skader i trafikken

Dødeligheten av ulykker har gått jevnt ned siden 1950, men fortsatt er det ungdom og menn i trafikkulykker som får mest redusert helse og tapte liv.  Det var 8 trafikkdrepte i Nordland i 2017 og 196 skadde. Kommunen har innført 30 km/t soner i tettbygde strøk og flere har også fartsdempere. Veibelysningen er god, men noen strekninger mangler det helt. Det satses på refleksdager og oppførsel i trafikken som gående og syklende ved skolene og barnehagene.

I 2017 ble vi en trafikksikker kommune. Rognan helsestasjon har fått godkjenning som trafikksikker helsestasjon. Trafikksikkerhet er tema i svangerskap, hjemmebesøk, 2- og 4 års, skolestartundersøkelsen, 3. og 5. trinn, 1.-3.trinn VGS.

Det er manglende registrering av nesten uhell i trafikksituasjoner ved skoler og barnehager.

Det bør satses mer på rusforebyggende opplysningsarbeid i skoler fordi mange av skadene skyldes kjøring i ruspåvirket tilstand.

Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler er årsak til nesten halvparten av alle dødsulykkene i trafikken viser data fra Folkehelseinstituttet. Det anslås at hver 4. bilist i Nordland har promillekjørt. Dette øker ulykkesrisikoen kraftig.

4.4Uhell i barnehager og skoler

De fleste uhell i barnehagene skjer ute og er små skader. 10 % av barna skader seg på landsbasis i løpet av ett år. Styrerne mener at sikkerheten ved våre barnehager er god. Vi har skadeskjema som meldes videre og tannhelsetjenesten behandler tannskader.

Skolene har rutiner for kontroll av aktivitetsanlegg og lekeplasser på skolenes uteområde. Det registreres skader ved skolene.

De ansatte har opplæring i førstehjelp og med seg førstehjelpsutstyr på turer. Hjelm brukes ved sykling og skøyting.

4.1Drukning

Det er ikke registrert noen druknede i 2017. Svømmeopplæringen ved skolene er god, og noen barnehager har svømmeopplæring. Vi tilbyr svømmeopplæring i barneskolene. På landsbasis er det 50 % av 5.klassingene som kan svømme 200 meter. Det er uklart hvor mange som ikke kan svømme i Saltdal. Bassenget på Rognan har lavterskelpriser og er et viktig tiltak med tanke på fysisk aktivitet og trivsel, men også forebyggende for drukningsulykker. På somre med sterk varme bades det i flere innlandsvann og i sjø.

4.2Boligbranner

Det er ikke registrert omkomne i Saltdal etter boligbrann og antall boligbranner i 2017 var 0. I 2018 er det nye forskrifter om forebyggende arbeid til hytter og fritidshus som vil endre arbeidshverdagen til feier. Vi har en økende andel eldre. Her bør det legges til rette for gode ulykkesforebyggende tiltak som komfyrvakt, røykvarslere, slokkingsutstyr ol. Pleie og omsorg kan kartlegge en persons funksjonsnivå (hørsel, syn, kognitiv funksjon, mobilitet ol) Det er ingen rutiner på dette.

Saltdal er med i Salten Brann IKS.

 

Kilder:

  • Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank
  • Kreftforeningen
  • Helsedirektoratet Fallforebygging i kommunen
  • Nordland Fylkeskommune. Kartlegging helsefremmende grunnskoler
  • Statens strålevern. Nå er det på tide å måle radon i boligen din
  • Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken
  • Utdanningsdirektoratet. Grunnskolens informasjonssystem
  • Telemarksforskning. Norsk kulturindeks
  • Nordlandsforskning. Levekår og livskvalitet i Nordland
  • Forbrukerrådet. «Våre eldre fortjener appetitt på livet» 2015
  • Forskning.no «hva dør vi av» Stranden
  • Saltdal Boligstiftelse
  • Saltdal Frivilligsentral, årsrapport 2017
  • Saltdal kommune, Ung-dataundersøkelsen 2017
  • Saltdal kommune Medarbeiderundersøkelsen 2017
  • Saltdal kommune, kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2017
  • Saltdal kommune, Frisklivssentral, årsrapport 2017
  • Saltdal kommune, Rusplan
  • Kommunal-rapport.no Kommunebarometeret 2017
  • Folkehelseprofilen for Saltdal 2018