Folkehelseutfordringer 2015 i Saltdal kommune

 

Forskrift om oversikt over folkehelsen sier at kommunene skal ha oversikt over folkehelsetilstanden. Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:

  • oppvekst- og levekårsforhold
  • fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
  • skader og ulykker
  • helserelatert atferd
  • helsetilstand
  • befolkningssammensetning

 

A.   Oppvekst- og levekårsforhold

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

  1. Manglende fullføring av videregående skole - 29 % og elever med stort fravær. Flest gutter på praktiske fag dropper ut.

Mange skoleungdommer (50) bor på hybel.

PALA hjelp til å fullføre grunnskolen.

Leksehjelp

Veiledning fra skolen

Oppfølging fra helsesøster, tilbud om psykologisk førstehjelp.

Tidlig hjelp i grunnskolen når eleven sliter med fag eller livsstil.

Trivselstiltak og trivselsregler i klassen.

Flere lærlingeplasser.

Miljøtjenesten/Ingrid Olsen er mer tilstede på Videregående skole.

Mer samarbeid mellom kommune og videregående skole.

Vanskeligere å få arbeid.

 

Livsproblemer angis som årsak til problemer med skolegangen hos flere som besøker helsesøster.

 

De med svake karakterer fra grunnskolen strever.

Videregående skole har oppfølging av de som ønsker det- eget rom, kjøkken og klesvask.

 

Mobbing.

 

Fritidsaktivtetsmangel

Mangel på møteplasser

Mange hybelboere: dobbelt så stort frafall som hos de som bor hjemme.

Problemer fra grunnskolen kan hindre motivasjon og mestring.

Videregående skole må følge opp elever som sliter. Disse er i normale klasser.

Frafall fra utdanning skaper sosiale helseforskjeller.

  1. Oppvekstvilkårene i Saltdal: Familier med psykososiale problemer trenger mye ressurser.

Barnevern, avlastning

Helsestasjon, familierådgiver.

Hjelpeinstanser: psykiatri, hjelpemidler, skolehjelp.

Møteplasser for barn og ungdom.

Foreldrestøtte.

Pala og TIBIR- de som trenger det skal få hjelp tidlig.

Barnehagene har gode spørreundersøkelser/samtaler om familieforholdene og trivsel.

«Vårres unga, vårres fremtid»

Tiltaksteam

 

Det er registrert flere unge med psykiske plager. Flere har hodepine og muskulære plager.

Positivt er at ungdomsrådet og elevrådene er aktive og ønsker møteplasser og aktivitet. De har god hjelp fra kultur.

Vi har fått pris for beste oppvekstkommune i 2014.

Jo bedre oppvekstvilkår, jo mer robuste barn og ungdom og større mestringsfølelse til livets utfordringer.

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

3. Sosiale ulikheter i helse- levekårsutsatte barn og unge.

Høy andel fosterhjemsbarn

 

NAV- fattigdomsbekjempelse

Utstyrssentral er i drift.

Frisklivssentral.

Frivillighetssentral.

 

 

 

Minoritetsbefolkning og språkopplæring- vi har en flerkulturell barnehage.

Familier med gjeldsproblemer og barn kan slite psykisk.

70 barn/unge er under fattigdomsgrensa.

Det er inntektsforskjeller i befolkningen. Jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse og mindre psykiske plager.

Ikke alle klarer skolegangen eller får seg arbeid.

 

4. Sosiale medier og mobbing. 5 % av 10. klassinger blir mobbet.

Nettvett i skolen og hjemme

Mobiltelefonregler i skolen

Etiske retningslinjer på arbeidsplassene

Foreldre og skole må ha et godt samarbeid.

De fleste har mobiltelefon og/eller pc. Mye av kommunikasjon mellom ungdom på fritiden foregår med mobil/data.

Mobbing kan føre til psykiske problemer.

 

Det er lettere å uttale seg ufint når man ikke har blikkontakt.

5. Høy andel uførepensjonerte < 45 år og flere unge som trenger hjelp til å komme seg ut i arbeidsmarkedet.

4,7%.

Oppfølging og tiltak fra NAV.

Legehjelp og vurdering

Prosjektet «Sammen» har vært i 2014 og 2015 med oppfølging av 17 personer.

Frivillige lag og foreninger kan gi sosial kontakt.

Kan gjenspeile lokalt arbeidsmarked som gir dårlige vilkår for arbeidshemmede.

En tilknytning til arbeidslivet er godt for helsa.

Psykisk utviklingshemmede og RIBO øker andel uføretrygdede.

6. Mangel på leieboliger

Vurdere bygging av rimelige boliger.

Vi har boligpolitisk handlingsplan som må følges opp.

Boliger bygges for salg av det private markedet.

Flere flyktninger trenger bolig.

 

Har innvirkning på arbeidslivet og skattetilgangen hvis arbeidstakere må pendle hit.

De med sårbar økonomi og unge voksne har ikke råd til å bygge egen bolig.

Mindre søkere til stillinger

Pendling inn til bygda minsker skatteinnstrømming

Boliger bygges for salg av private.

7. Arbeidsledighet 2,4 %:

      57 personer.

 

 

Tiltak fra NAV.

Flere lærlingeplasser er ønskelig.

Sammen-prosjektet

 

 

 

 

Tilknytning til arbeidslivet har positiv innvirkning på helsa og skaper en sosial arena i tillegg til lønnsinntekt.

Flere i prosjektet Sammen har fått arbeid/skoleplass.

Sosiale forskjeller. Ikke alle finner et arbeidsforhold som passer for deres fysiske og psykiske helse.

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

8. Tilgjengelighet til helsestasjon og skolehelsetjeneste

Åpen dør på skolene 1 dag per uke. Videregående har åpen dør 2 dager.

5 helsesøstre

1 familierådgiver

1 foreldrestøttekoordinator

Samarbeid med barnevern, BUP, miljøtjenesten.

 

Tilbudet er på dagtid når skolen er åpen.

Helsesøstrene må ha tid til å følge opp saker. Penger bevilget til økning av helsestasjon er brukt til andre ting.

Vi har ikke helsestasjon for ungdom.

 

Sammensatte saker på helsestasjonen gjør at de holder stengt hver fredag.

9. Økende sykefravær. 2014: 8,3%.

I 2010 var sykefraværet 6,5%.

IA

Bedriftshelsetjeneste

HMS arbeid i bedriftene

Registrering av sykefravær i hver enkelt virksomhet og oppfølging.

Oppfølging av kortidsfravær og langtidsfravær.

AMU møter med dette som fast tema.

Ledermøter 1 gang i mnd. følger opp fraværet.

God ledelse og kommunikasjon har mye å si for sykefraværet.

Høy trivselsfaktor gir mindre sykefravær.

Vi har ikke klart å registrere sykefraværet på systemnivå i Saltdal kommune. Noen virksomheter har større fravær.

Flere har muskel- og skjelettlidelser og psykiske problemer.

Med oppvekst- og levekårsforhold menes økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. I dag er det 90 000 av grunnskoleelever det man kaller «svake lesere». Det vil si at 15 % av skolebarna er så dårlige at de strever med å klare seg på skolen, og vil kunne slite i videre utdanning og jobb. 4 av 5 lesesvake elever kan bli kvitt problemene sine hvis de får hjelp i løpet av de første skoleårene. Gis hjelpen senere. Er utsiktene betydelig dårligere. Og flere risikerer å falle av fra utdanningsforløpet. Det er en dobling av elever som ikke får vitnemål fordi de dropper gym.

 

Det er 25% flere enn landsgjennomsnittet som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

 

Det er flere med lav inntekt i Saltdal enn landet sett under ett, men inntektsforskjellene er mindre. Arbeidsledigheten er omtrent på landsgjennomsnittet, mens antallet uføretrygdede ligger 55% høyere enn landsgjennomsnittet.

 

B.   Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

10. Eldre skolebygninger med dårlig ventilasjonsanlegg. Andre arbeidsplasser kan ha dårlig inneklima.

Kartlegges av Helse- og miljøtilsyn Salten.

Inneklimaet må følges opp med kommunale tiltak og bedre vedlikeholdte bygninger.

Lufting i friminutter. Røkland skole, Knekthågen barnehage og Rådhuset har utarbeidet rapport om ventilasjonsanlegget.

Vernerunder må etterfølges av tiltak.

AMU møter med vernerunde som fast tema.

 

Kan gi dårlig inneklima og dårlig læringsmiljø med hodepine, konsentrasjonsvansker ol.

Vedlikeholdet har ikke blitt prioritert. I 2013 er det søkt skjønnsmidler på 5 mill. for å utbedre ventilasjonsanleggene.

 

Læringen kan bli bedre med et bedre inneklima.

Det er flere med allergi og astma enn tidligere.

Bedre luft gir mer effektivitet.

Gamle bygg og eldre ventilasjonsanlegg samler mye støv.

Regelmessig renhold og rundvask forebygger støvproblemer.

11. Private vannverk i grender og tettsteder: 8-10. Gamle vannrøranlegg i sentrum av Rognan som kan gi dårlig kvalitet på vannet.

 

 

Flere skal knyttes til det offentlige vannverket. Stor vannverksutbygging.

Plan for utskifting av vannrør bør tas frem.

Drikkevannskvaliteten er dårligere enn landsgjennomsnittet.

Private vannverk sørger selv for kontroll.

12. Høy andel radon på utvalgte, målte plasser

Nasjonal plan for radonmålinger

Utbedringer av eier av byggene

Ikke alle boliger er målt. Skoler og barnehager er målt for 4-5 år siden.

Kan gi lungekreft. Spesielt farlig i kombinasjon med røyking.

 

C.   Skader og ulykker

Vi har ingen spredt lokal registrering av skader og ulykker. Registreringene samordnes ikke og er ikke tilgjengelige for andre – med unntak av registrerte elgpåkjørsler. Nasjonale tall viser at antall personskader behandlet i sykehus ligger på landsgjennomsnittet. 

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

13. Sikre gang- og sykkelveier slik at flere kan forflytte seg ved beina eller sykkelen.

 

Utfordring er økende inaktivitet og farlige trafikksituasjoner ved skolene.

Trafikksikkerhetsutvalget må fungere.

Kartlegging av ulykkespunkter.

Sikre skoleveiene med lys, sand, brøyting

Oppfordre til refleksbruk

Opplæring i skolen om trafikksikkerhet, hjelmbruk ol.

Ny gang/sykkelvei til jernbanen fra farlig kryss.

Regler for størrelse på hekker, trær og gjerder.

Mindre barn er utsatt fordi hjernen ikke fanger opp alle faresignalene.

Skolene anbefaler sykling til skolen etter 5.klasse.

 

Farlige trafikkforhold på bussholdeplassen, parkeringsplass og avslippingsplass når mange kommer samtidig ved Rognan Barneskole/Helsesenteret.

Private klipper hekker for høye.

Noen mindre barn sykler til skolen med opplæring fra foreldrene.

 

Foreldrene kjører barna helt til skolen.

 

14. Fallulykker hos eldre- fallfaren er størst i hjemmet og i sykehjemmet.

Strø veiene på vinteren

Lys på gangveier

Sand hjemme

Tilsyn og forebygging av hjemmesykepleie og ergoterapeut.

Muskeltrening

Trening gir stor gevinst.

Aktiv hall, Heimly-trening.

Lang vinter gjør at mange beveger seg for lite og får for lite D- vit.

Inaktivitet gir sprøere bein og nedsatt balanse hos eldre, spesielt hos kvinner.

 

D.   Helserelatert atferd

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

15. Økende inaktivitet i befolkningen:

 

 

Ved økende alder synker aktiviteten.

6 år: 50 %

9 år: 40 %

15 år: 30 %. De bruker 44 timer per uke fremfor en skjerm.

Voksne som er fysisk aktive i minst 30 min per dag: 25%

 

Skoler, barnehager og SFO: Utearealene må stimulere til mer fysisk aktivitet og lek.

Nærmiljø- gå/sykkelveier og stier

Arbeidsplasser- trimtilbud

Lag/foreninger- gir treningstilbud

Turstier/trimkasser

PUH har eget livsstilsprosjekt.

Mosjonsløype og aktive parker.

Åpen hall

Mer fokus på aktivitet.

 

Mer fysisk aktivitet i skolen fremmer trivsel og prestasjoner og reduserer konfliktnivået.

Mer fokus på fysisk aktivitet i arbeidslivet gir bedre arbeidsprestasjoner og helse.

Gode vaner skapes

tidlig.

Lag og foreninger mangler tid/treningsplass i idrettshallen.

I ungdomsskolene kan elevene være inne alle friminutter.

Stor andel med muskel- og skjelettplager-høyere enn landsgjennomsnittet.

Flere sykemeldte.

Flere med overvekt. Flere som må opereres for overvekt.

 

Årsaksforhold er komplekst. Vi har et mer makelig samfunn der vi ikke trenger å bevege oss like mye som før i dagliglivet.

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

16. Dagligrøykere: 18 % målt hos gravide

Røykfri undervisning i skolen for å forebygge er best.

Røykesluttkurs.

Info fra jordmor.

Røykfri skoletid

 

 

I graviditeten er mange motivert for å redusere røykingen.

Det er mulig for politikerne å innføre røykfri arbeidstid.

Flere erstatter røyk med snus.

Klar helsefare ved røyking.

17. .Rusmiddelbruk

 

Ungdom føler drikkepress.

 

Antall skjenkesteder i kommunen er:10

 

 

Snus/Røyk- info i skolene

Røykesluttkurs

Alkohol, narkotika, tabletter- info i skolene.

Politi og tollvesen følger med utviklingen.

Forebyggende arbeid må foregå på flere arenaer: arbeidslivet, skolene, og der organiserte fritidsaktiviteter finner sted.

Miljøtjenesten må være mer synlig.

 

Flere med psykiske lidelser selvmedisinerer seg med rus.

Færre enn før røyker, og desto flere bruker snus.

Ca. 10 % av befolkningen har alkoholproblemer, og jo flere skjenkesteder, jo mere vold. Senere skjenketider gir også mer kriminalitet og akuttinnleggelser i sykehus pga vold.

Større mengder gir  rusvirkninger, fulgt av økt risiko for skader og ulykker. Alkoholbruk kan også påvirke psykisk og fysisk helse, familieforhold og andre sosiale relasjoner. Årlige kostnader for arbeidslivet og samfunnet som følge av ansattes alkoholbruk er anslått til 11-12 mrd. i Norge.

18. .Usunt kosthold gir økende vekt.

Noen dager med sunn kost i barnehagen i uka.

Matpakke fra foreldre.

Foreldremøter med sunn mat som ett tema.

Brosjyre fra helsestasjonen til foreldre i skolen.

 

Skolene har elevdrevne kantiner- må være tilbud om frukt, grønt og grovt jmf. En helsefremmende skole.

Plakater på veggene bør henges opp.

 

Alle kantiner/serveringsteder bør ha tilbud om sunn kost og frukt, plakat.

Servert sunn kost i barnehagen krever tid hos personalet, men kan være en del av den daglige rutinen i barnehagen.

 

Skolen kan styrkes som læringsarena- daglig fysisk aktivitet og frukt/grønt.

Helsesøstre driver veiledning og undervisning som er positivt.

 

Frisklivssentralen gjør en positiv jobb med kantinene.

Plakater er bestilt inn i 2015.

Fokus på sunn mat gir resultater.

 

Usunn mat er rimeligere i innkjøp.

 

Vi spiser omtrent den samme energimengden som før, men beveger oss mye mindre.

 

Mer innkjøp av bearbeidede produkter.

 

Mindre hjemmelagede produkter fra bunnen av.

 

Det er 7 % i aldersgruppen 15-34 år som har prøvd hasj det siste året, og 6 % som har prøvd amfetaminer i Norge. 4 % har prøvd kokain.

 

E.   Helsetilstand

 

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

28. Miljøtjenesten får flere brukere og noen trenger omfattende hjelpetiltak. Ungdataundersøkelsen sier at flere unge, spesielt jenter sliter.

Økte ressurser for å møte behovet.

Jentekvelder på ungdomsklubber.

Tilrettelagte boliger.

Aktivitetstiltak og fysisk trening/turer.

Skolen arrangerer tema på foreldrekvelder om rus og avhengighet.

Foreldrestøtte.

Mental helse/aktivitetshuset.

Helsestasjonen arbeider mer forebyggende i samarbeid med psykiatritjenesten for å hjelpe barn/ungdom under 18 år.

Legetjenesten kan ha lang ventetid.

Ingen psykolog ansatt i Saltdal.

Flere har behov for hjelp enn før.

Prestasjonssamfunn kan slite på unge.

29. Diabetesforekomsten er høyere enn landsgjennomsnittet ,ca. 2-300 personer i Saltdal.

 

Tilbud om blodsukkermåling på Newton, 10.klasse.

Måling av blodsukker ved flere legetimer.

Rognandagene: info og måle-tilbud i gata.

Vektøkning og inaktivitet påvirker negativt.

Legene gir veiledning.

 

Helserisiko- senskader i senere livsår kan gi redusert livskvalitet.

Flere uoppdagede tilfeller.

30. Andel med psykiske lidelser og symptomer i aldere 15-29 år er større enn landsgjennomsnittet. 169 per 1000 beboer mot 137 på landsbasis.

Miljøtjeneste

Helsetjeneste

Skole/skolehelsetjeneste

Aktivitetshuset/Mental Helse

Møteplasser er bra for psyken.

Vi burde utvide Frisklivssentralen til å ta KID kurs/selvhjelpsgrupper

Prestasjonssamfunn.

Flere syke som isolerer seg eller ikke kommer seg ut i arbeid.

 

Dødelighet av hjerte-/karsykdommer ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Innleggelser og legemiddelbruk for KOLS og innleggelse for kreft ligger lavere enn landsgjennomsnittet, mens legemiddelbruk for type-2 diabetes ligger over landsgjennomsnittet.

 

F.   Befolkningssammensetning

Utfordringer

Tiltak

Positive og negative påvirkningsfaktorer

Konsekvenser og årsaksforhold

19. Høyere andel eldre > 80 år: 5,8%.

182 menn og 244 kvinner.

Hjemmebesøk til eldre for å forebygge.

Omsorgsboliger og sykehjemsplasser bygges etter kartlegging

Hverdagsrehabilitering

Helsefremmende team

Senil demensteam

Trening til eldre prioriteres.

 

Mange av de eldre holder seg spreke og aktive i lag og foreninger

Isolasjon hjemme, spesielt i vinterhalvåret

 

Høyere behov for kommunale omsorgstjenester.

Mange eldre ønsker et tilrettelagt hjem med hjemmesykepleie/tilsyn.

20. Etnisk sammensetning og integrering: Asylmottak med ca. 250 beboere. Rundt

70 fastboende med innvilget asyl som trenger integrering og helsehjelp.

Det ventes 60 mindreårige flyktninger okt. 2015.

Mottaket har egne ansatte som ivaretar behovene.

Kommunen har helsesøster ansatt og sykepleier på mottaket.

Flyktningetjenesten har 3 ansatte.

Miljøtjeneste.

1 stilling ekstra gis som tilskudd til kommunen for alle mindreårige.

Det er behov for legehjelp etter traumer og disse trenger tolk.

Vi har ikke psykolog i Saltdal.

 

De som får vedtak om asylopphold bør snarest bosettes i ledige kommuner.

Det forventes en større flykningestrøm i årene som kommer.

Mindreårige flyktninger er arbeidskrevende.

 

Kilder:

  • Den norske legeforening: «Pulsen opp for bedre helse»
  • Sirius «alkoholforskning»
  • Folkehelseinstituttet
  • Stortingsmelding nr. 34
  • Kommunal oversikt og planer